USA OG ENGLAND SATSER: Norske Karen Havelin har skrevet en romandebut som allerede er oppdaget i USA og England - der den utgis i henholdsvis mai og juni. Havelin skal også delta på flere arrangementer i New York og Los Angeles - og skal på lanseringsturné i England og Skottland i juni, noe som ikke er mange norske debutanter forunt. Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Bokanmeldelse: Karen Havelin: «Les pakningsvedlegget nøye»

VG:s terninger viser 3 prikker

Norske Karen Havelin beskriver et kronisk smertehelvete i sin debutroman om livet med endometriose.

Gabriel Michael Vosgraff Moro

En uskreven regel sier at anmeldere skal være litt ekstra forsiktige med debutanter. Når en debutant attpåtil behandler et så alvorlig tema som kronisk sykdom, vil noen mene at man bør trå varsomt. Men hva skjer når innholdet er sterkere enn formen? Går det an å kritisere formen og samtidig være begeistret for innholdet?

Karen Havelin og hennes roman «Les pakningsvedlegget nøye», er et godt eksempel. Forfatteren er debutant, har skrevet en sykdomshistorie i romans form, og deler flere biografiske likhetstrekk med jeg-fortelleren Laura Fjellstad.

Fått med deg? Ingvar Ambjørnsen gir ut en femte roman om Elling i mai

«I årevis har jeg ansett det som en etablert sannhet at kvinnekroppen er en plage», påstår hun i åpningen, og det kan jeg som mann vanskelig betvile. Laura er nyskilt, mor til en datter på to år og bor i New York etter å ha fullført en mastergrad i skrivekunst ved et av byens beste universiteter. Med andre ord en vellykket, tøff, ung dame, som har forlatt Norge for å prøve lykken over dammen.

Det er bare ett problem: Laura har hele livet vært fanget i kronisk sykdom. Barndommen beskrives som en endeløs rekke legebesøk og sykehusinnleggelser. Hun er hyperallergisk, astmatisk, og får som voksen diagnosen endometriose – en forholdsvis vanlig sykdom for kvinner i fruktbar alder, som spenner fra ekstra sterke menssmerter til fullstendig hemmende plager som krever kirurgiske inngrep. Laura er blant de hardt rammede.

les også

PÅSKEKRIMTIPS: Skandinavias krimstjerner: - Les denne krimboken i påsken!

Havelin forteller historien baklengs; fra New York via Oslo til barndommen i Bergen på midten av 1990-tallet. Det er fint tenkt, men jeg synes ikke forfatteren får full uttelling for grepet, som tilfører lite til historiens spenningskurve.

Romanens viktigste budskap er å høyne forståelsen for hva kronisk sykdom gjør med mennesker og deres nærmeste. En kropp som ikke fungerer bærer med seg mye skam og sinne. Ikke minst når smertene er usynlige fra utsiden. Havelin gir smertepasienter en stemme, og ære være denne romanen for det.

Beste teksten i fjor? Roy Jacobsens juvel av en tekst ute i egen bok - terningkast 6!

Når det er sagt, at en forfatter som har studert ved en amerikansk skriveskole ikke har fått inn mantraet om «show, don’t tell» med morsmelken, er underlig.

En skulle tro at et menneske som har opplevd mye smerte, også skulle ha et variert vokabular for å beskrive den, men forfatteren tyr til klisjeer om skyllende bølger så mange ganger at jeg nesten blir redd for å drukne: «Et øyeblikk av total panikk skyller over meg som en hetetokt.» Eller: «En ny bølge av smerter kommer, og denne er verre enn før.» Jeg vil faktisk mene at forlaget, eller noen på den tre sider lange takkelisten bak i boken, burde ha fanget opp slike unødvendig slappe fraser.

Boken utkommer samtidig på norsk og engelsk. Hvilket språk den opprinnelig er skrevet på, vet jeg ikke. Kanskje er den engelske versjonen bedre? Prisvinnende amerikanske forfattere som Paul Beatty og Gary Shteyngart har i hvert fall levert hver sin begeistrede «blurb».

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder