KLOK, LITEN ROMAN: Hilde Rød-Larsen debuterer med roman om ett døgn i to ektefellers liv. Foto: Tine Poppe

Lyser talent fra hver side - Bokanmeldelse: Hilde Rød-Larsen: «Sommertid»

VG:s terninger viser 4 prikker

Hilde Rød-Larsen debuterer med en klok, liten roman om ett døgn i to ektefellers liv. Den er påfallende stilsikker, om ikke nødvendigvis tematisk spesielt original.

Gabriel Michael Vosgraff Moro

Det er lite ved Hilde Rød-Larsens roman «Sommertid» som minner om en typisk debutantbok. Så er da heller ikke forfatteren en nyklekket litterær novise fra en av landets mange skriveskoler, men fra før en erfaren oversetter og redaktør.

Fått med deg denne boken: Barn? Nei, takk! «Adri, aldri, aldri»

Det er årets første varme sommerdag. I et gammelt hus på Nesøya utenfor Oslo, våkner Ingrid og Peter til nok en dag. Han er nylig blitt pensjonist, hun er femten år yngre og fremdeles i full jobb som journalist inne i byen. Mange år tidligere valgte Peter å forlate sin daværende kone, Mette, for å bli sammen med Ingrid. Han er far og bestefar, tryggheten selv, et rutinemenneske på vei mot alderdommen. Ingrid er på sin side et annet sted i livet, der valgmulighetene finnes, i hvert fall tror hun det selv.

Sjekk ut: Sommerens boksnakkis «Voksne mennesker»

Noe ubestemmelig er i ulage denne sommerdagen. For første gang på lenge forlater Ingrid huset og Peter uten å si farvel. Fra morgen til natt følger romanen deres ulike veier gjennom dagen. Ingrid ledes av en indre, sjelelig sult gjennom Oslos gater, bort fra jobb og forpliktelser og det gamle huset, mens Peter går på velkjente, for ikke å si gjengrodde stier i nabolaget, også han på leting etter mening og tilhørighet, som pensjonist, ektemann og far.

Romanen beskriver deres møter med steder, mennesker og stemninger. Et større rom åpner seg i dem begge, der fortid, minner og livsvalg trer frem.

Norsk krimsensasjon: «Terapeuten»

Forfatteren skriver klokt og gjenkjennelig om to menneskers indre liv, tilkortkommenheter, ensomhet og lengsler. Ikke minst klarer hun å vise hvordan tiden som var og er, ikke er til å skille fra hverandre, men stadig kjemper om oppmerksomheten. Der fortid, nåtid og drømmer om fremtiden uavlatelig glir sammen med den ytre verden. 

Det er noe så påfallende allmennmenneskelig sant over denne romanens grunntanker, at det er lett å tenke at dette har jeg da lest variasjoner over mange ganger før. Kanskje skulle jeg ønske at romanen tok flere sjanser, var litt mer uforutsigbar og rar. Samtidig er det vanskelig å benekte at Hilde Rød-Larsen med «Sommertid» har skrevet en klok, liten bok, der solstrålene fra den første sommerdagen billedlig talt lyser av talent fra første til siste side.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder