Drap og svik i venninnegjengen – Bokanmeldelse: Randi Fuglehaug: «Fallesjuke»
Randi Fuglehaugs debut som kriminalforfatter er en litt ujevn miks av klisjeer og forutsigbare trekk. Men slett ikke en roman uten kvaliteter.
Ekstremsportveko. Den uken i juni da gærninger fra hele verden møtes på Voss for å sette eget og andres liv i fare. Et perfekt sted å legge handlingen i en norsk kriminalroman.
Sjekk: Nesbø avslører tittel på neste krimbok
I bokens første kapittel følger vi Veslemøy Liland og tre venninner på vei opp i skyene. Minutter senere kaster de seg ut i hver sin fallskjerm, i et gøyalt stunt der de fire skal ankomme gressvollene under ikledd staselige bunader. Men når fallskjermen til Veslemøy ikke folder seg ut, blir det ikke så gøy likevel. Og direkte guffent blir det når det viser seg at fallskjermen har blitt tuklet med.
Hvem i all verden ønsket livet av den blide jenta fra Vossavangen?
VG kårer: Dette er årets beste bøker 2019
Bokens hovedperson er journalisten Agnes Tveit. Journalist i lokalavisen. Nettopp hjemvendt etter noen år på Østlandet. Hun går på saken med krum hals og masse guts. Før vi vet ordet av det, har vi å gjøre med et persongalleri som inkluderer halve bygda, og et kaos av relasjoner i fortid og nåtid.
Og siden forfatteren ikke akkurat har hatt ambisjoner om å fornye den norske kriminalromanen, er de selvsagt på plass alle sammen: Den usympatiske journalisten fra Akersgata. De udugelige maktmennene på kontorene. Og ikke å forglemme: Den gamle senile på pleiehjemmet. Hun som har klare øyeblikk innimellom alt tøvet. En selvfølgelig plass får også de gulnede fotografiene, der mystiske ting foregår i bakgrunnen. Det hele blir litt for forutsigbart.
Fått med deg? Denne svensken solgte mer enn Nesbø i fjor
Det jeg liker best ved denne teksten, er at Fuglehaug våger å være langsom. I en tid der trenden er å spa på med stadig nye lik og mere blod for å holde på leserens oppmerksomhet, føles det befriende å lese en forfatter som heller lar samtaler og tanker drive handlingen videre.
Interessant dessuten, at et tema som preget så mange av fjorårets litterære prosjekter, nå også duker opp i kriminallitteraturen: Barn eller ikke barn. Agnes nærmer seg førti, og må snart ta en avgjørelse.
Sekseralarm: «Den tause pasienten» er rent krimgull!
Her dreier det seg i det hele tatt mye om familie, forhold og forventninger, og selvfølgelig om svik og løgn i fortid og nåtid. Alt i alt er Fuglehaugs inntreden i norsk kriminallitteratur preget av litt for mange klisjeer og velkjente triks. Men også av temaer som peker ut av den rene underholdningsromanen.
Også er det jo dette med at handlingen utspiller seg på Voss, da. Der er det jo godt å være.
Psst! Det er allerede bestemt at det kommer en andre bok om Agnes Tveit, og både Danmark og Tyskland har sikret seg rettighetene til både første og andre bok.
