GÅR DET TIL HELVETE? Ja, det gjør det. Selvbiografien til Leif Einar Lothe er så å si fri for dramatisk struktur og litterært løft.

GÅR DET TIL HELVETE? Ja, det gjør det. Selvbiografien til Leif Einar Lothe er så å si fri for dramatisk struktur og litterært løft. Foto: Odin Jæger VG

Ja, det går til helvete.: Bokanmeldelse: Lothepus:
«Går det til helvete, så går det til helvete»

Lothepus er sikkert en grei kar. Ikke dermed sagt at han har noe viktig å komme med.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 2 prikker

Fra Julius til Lothepus. Samlaget har virkelig fornyet biografiprofilen sin denne høsten. Men av de to apekattene er det nok Julius som har fått den beste boken. Selv om den om Lothepus har flest bilder.

Lothepus-konsert i Bergen slaktes: «Kom tilbake, Sputnik. Alt er tilgitt»

Skrythals og skytebas, TV-kjendis og tjuvjeger, maskinfører og «musikkartist»: Leif Einar Lothe har mange bein å stå på, men forfatter er han definitivt ikke. Like greit da, at han lar den erfarne journalisten Finn Tokvam føre denne boken i pennen – som det så vakkert heter.

Tokvam har i det minste lykkes med å overføre den ytterst muntlige stilen til Lothepus til papirformatet.

Får også slakt: Mamma til Michelle med ny bok

Likevel er det nesten fascinerende å lese en bok så å si fri for dramatisk struktur og litterært løft.

«Går det til helvete, så går det til helvete» består av 183 sider, hvorav anslagsvis en tredjedel er fotografier. Stort sett av hovedpersonen selv, og noen ganger sammen med venner, hester og (andre) familiemedlemmer. Teksten er satt i et ganske generøst satsspeil, så boken er lettlest på mer enn en måte. Det hjelper også leservennligheten at kapitlene stort sett er på tre til fire sider, inkludert bilder.

Historien om «Lothepus»: En selvgod jævel

Det er Leif Einar Lothes egen livshistorie vi her får fortalt for første gang, men det er likevel som om jeg har både hørt og lest den før.

Gjenkjennelighetsfaktoren er stor for alle med kjennskap til Vestlandet, eller til gutter som heller vil drive med motorer enn matematikk. Boken er full av breiale skrøner og karslige anekdoter, fyll og ablegøyer.

For Lothepus er det stort sett bare det håndfaste og konkrete som interesserer. Men kapitlene om lille Leif Einar som var både skoletaper og mobbeoffer kan berøre mange av oss. Det gjelder også den enkle men gripende historien om lillebroren Stian, som omkom i en traktorulykke bare ti år gammel.

Vant «Farmen kjendis»: – Jeg var utslitt

Lothepus vil ellers gjerne dele både arbeidsmoral og livsfilosofi med leseren, og da låter det for eksempel sånn: «Alt går viss du står på og ikkje gir opp, og grip dei sjansane du får».

Det mest imponerende med boken om Lothepus er likevel hvor suverent han behersker en vestnorsk spesialitet: Å forkle selvskryt som beskjedenhet. Det er godt ljug i sånt!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder