Solid krimhåndverk. Bokanmeldelse: Jørn Lier Horst: «Det innerste rommet»
Jørn Lier Horst skriver solide krimbøker, men overlater svært lite til leserens fantasi.
Gamle Arbeiderpartikjemper dukker stadig oftere opp i norsk skjønnlitteratur for tiden. Ikke vet jeg om det kan kalles en trend, men både i Jan Kjærstads roman fra i fjor, «Berge», og i Gard Sveens krim «Bjørnen» fra i år, spiller arketypiske skikkelser fra sosialdemokratiets storhetstid sentrale roller. Så sannelig også i Horsts nye krim «Det innerste rommet».
Fått med deg? «Wisting» tatt ut i streik: – Vi er hardt rammet
Denne gangen har skikkelsen fått navnet Bernhard Clausen, tidligere helse- og utenriksminister av den folkelige sorten, som ved bokens begynnelse dør av et kraftig hjerteinfarkt.
«Skam»-bøkene går internasjonalt
På hytta hans ved Stavern gjøres det et oppsiktsvekkende pengefunn, så oppsiktsvekkende at vår gamle venn William Wisting blir innkalt til selveste riksadvokaten. Oppdraget er å løse mysteriet med den enorme pengesummen, og samtidig holde saken utenfor ethvert offentlig lys. For kan det foreligge skjulte koblinger mellom pengene og fremmede makter?
Lest? Jørn Lier Horst bygget drømmehus med skrivetårn
Slik har det seg at Wisting setter opp sitt eget lille etterforskningsteam hjemme i kjellerstua, dit han for sikkerhets skyld (?) også flytter pappeskene med penger fra Clausens hytte. En hytte som kort tid etter brenner ned til grunnen.
Petter Stordalen på bokmesse: – Jeg er katedralen!
Originalt nok (og kanskje ikke så veldig troverdig) engasjerer Wisting sin egen journalistdatter Line som en slags blanding av undersøkende reporter og politietterforsker.
Oppgaven er å finne ut mest mulig om Bernhard Clausens liv. Hva skjedde for eksempel med ham i perioden mellom at han mistet sin kone i kreft, og sin sønn i en motorsykkelulykke? Og hvorfor ville noen i sin tid at Riksadvokaten skulle se nærmere på koblingen mellom Bernhard Clausen og den unge Simon Meier som forsvant for mange år siden?
Venneløs: Jørn Lier Horst har ofret vennene for jobben
Samtidig følger William Wisting og hans edsvorne menn pengesporet, og det fører dem til et ganske annet sted enn fremmede makter.
Naturligvis binder Horst alle disse trådene sammen til slutt, alt munner ut i en plausibel løsning og leseren føler seg nøye veiledet gjennom hele boken. Det går sakte og rolig for seg, alt som gjøres blir saklig og konkret forklart. Jørn Lier Horst er en svært dyktig håndverker, men han mangler en del når det gjelder evnen til å skildre mennesker på en virkelig interessant måte. Her er det lite av forvrengte sinn eller psykiske dyp å stirre ned i.
Husker du? Jørn Lier Horst bitt til blods av rottweiler
Det er kanskje like greit for mange, men av og til kunne også en Horst-leser savne litt skarpere kompleksitet å bryne seg på.
