Rar blanding
560 sider. Kr. 379,- Oktober
Karl Ove Knausgård: «En tid for alt»
Problemet med «En tid for alt» er at det ikke er noen fornuftig sammenheng mellom bokens klart atskilte partier. Store deler fremstår som en altfor lang skolestil, hvor leseren proppes full av informasjon som hverken er spennende eller god skrevet.
Det er en irriterende leseropplevelse, der man i lengden håper på at det kommer en forklaring på bokens mystiske oppbygging. Det har blitt en uggen lapskaus av myter og bibelske referanser, hvor det føles som forfatteren har forspist seg på informasjon som han velter over på leseren, i til tider dønn flat prosa.
Siste kapittelet tyder på at denne boken er ment som en fortsettelse av debuten, i den forstand at vi igjen støter på Henrik Vankel. Problemet er bare at denne avsluttende delen av boken virker svært påklistret. Skulle det være noen mening med dette, så må det tolkes dit at Vankel angrer så dypt på sine handlinger at det er relevant å dra inn både syndfloden og Kain og Abel, men så ille var da ikke det han gjorde i «Ute av verden».
Isolert sett så er kapitlene hvor Knausgård lager sine versjoner av noen av de mest kjente mytene fine. De er godt skrevet og spennende utført. «En tid for alt» har blitt en bok som består av mange deler av høyst varierende kvalitet. Som roman fungerer det ikke bra, den fremstår som store fragmenter av flere prosjekter som er presset sammen under en felles tittel.
MORTEN ABRAHAMSEN