Vigdis Hjorth skriver bok med datteren Line: − Familien var ødelagt fra før
Vigdis Hjorth (62) skriver for første gang bok sammen med datteren Line Norman Hjorth (38) – og her snakker de om Kristin Lavransdatter, metoo, familiekonflikten etter «Arv og miljø». Og dickpicks.
Line Norman Hjorth har tidligere skrevet om sin mor i antologien «Fem kvinner, tre menn og en datter» i forbindelse med Vigdis Hjorths 60-årsdag i 2019.
Der skriver hun at hun er like tørst på den daglige samtalen med mor som moren er tørst på vin.
«.. og det sier ikke så lite. Bivirkningene må bare tåles», skriver Norman Hjorth.
– Vi er vant til å snakke mye sammen, men dette er første gang vi skriver noe sammen. Det kunne jo bydd på utfordringer, men det gikk overraskende lett og ledig, sier Line til VG.
Det er hun som fører ordet i boken «Kristin må vekk» som kommer til uken, og Vigdis Hjorth må tåle små stikk fra datteren om alkoholinntak, mislykkede forhold og irritasjon generelt over morens vaner og uvaner.
– Jeg er jo ikke ukjent med hvordan hun betrakter meg. Jeg er jo «joken» i familien, ler Vigdis.
– Det ville vært tragisk hvis jeg av alle, ikke kunne tåle den type betraktninger, sier hun.
Bokprosjektet startet med at Vigdis Hjorth leste Sigrid Undsets «Kransen» på nytt da hun skulle holde noen foredrag i forbindelse med at boken fylte 100 år i 2020.
Hun hadde ikke lest den siden hun var helt ung, og plutselig slo det henne at dette er en metoo-roman.
– Hele historien, kjærlighetsforholdet til Erlend, ja, hele trilogien baserer seg på at Kristin må reise ut av bygda på grunn av et overgrep. Jeg er ikke noen Undset-ekspert, men jeg hadde ikke hørt om at noen har lagt vekt på dette tidligere, sier Vigdis.
– Kristin holdt på å bli voldtatt, men det var ingen som opp gjennom har festet seg så veldig ved det. Sånt skjer, liksom. Men metoo har forandret slike holdninger – og hele den debatten viser bare hvor aktuelt verket er den dag i dag.
Hun ringte til datteren Line, som helt tilfeldig leste den samme boken. Hun skulle lese seg opp på forfatterskapet i forbindelse med jobben som litteraturlektor på Universitetet i Bergen.
– Vi fikk lyst til å formidle dette, særlig til unge mennesker. Vi har lyst til å vise hvordan litteratur kan sette i gang samtaler og mye annet. Se på det som et forsvar for lesing og hva lesing kan bety – i forhold til mye annet i vår tid, sier Line.
De to mener at romanen er et prakteksempel på hva som skjer når man ikke tør å si noe – og viser til ferske nyhetssaker som handler om kvinner som har holdt sine overgrepshistorier inne altfor lenge.
– For det er jo dritubehagelig å skulle så i det, man tenker at man ikke orker, at det vil føre til ubehag for alle, – og en oppvask. Glem det, liksom.
Vigdis Hjorth snakker av egen erfaring.
– Det var enklest å si «glem det». Jeg er av en annen generasjon, og er nok blitt herdet. Det kan være god ting, men for de fleste er det jo ikke det. Heldigvis ser den oppvoksende generasjon annerledes på det.
Den dag i dag opplever hun å få slibrige meldinger inn på telefonen. I en periode ble det så ille at hun måtte skifte telefonnummer.
Også mens de skriver denne boken tikker det inn en seksualisert melding fra en som spør om hun vil ha dickpicks – og når hun ikke svarer får hun følgende beskjed:
«Synes du ikke selv at du har lagt opp til dette? Dere dumme, kvinnelige kjendisforfattere. Hvorfor skriver dere egentlig? Vi har Hamsun».
Mor og datter ler høyt av dette. Slik de ofte gjør for å ta brodden av alvorlige situasjoner. Samtidig er datteren Line opptatt av at både hun og moren ikke skal miste trua på menn.
Mens Mor Vigdis sier:
– Jeg er glad jeg er over 60 og uten illusjoner.
Line Norman Hjorth er skilt som sin mor – og et sted i boken gir hun nok et stikk til moren:
«Du har i det minste tjent penger på dine ulykker».
«Ja, det skal jeg ha», svarer moren.
Hun sikter kanskje til boken «Arv og miljø» som ble en bestselger både nasjonalt og internasjonalt – og debatten om virkelighetslitteratur som boken utløste da den kom i 2016. Familien følte seg utlevert, og søsteren Helga Hjorth ga året etter ut motromanen «Fri vilje».
Helga Hjorth om å bli romanfigur: – Umulig å forsvare seg
På sidelinjen befant datteren Line Norman Hjorth seg i litteraturmiljøet i Bergen der hun tok doktorgrad i litteratur.
– Jeg har egentlig ikke vært interessert i alt «sirkuset» som fulgte med mor som forfatter.
– Ikke før jeg havnet i et litteraturmiljø midt oppe i alt rundt «Arv og miljø» og Helgas (morens søster) motroman – fikk jeg kjenne på det å være Vigdis Hjorths datter i andres øyne. Men det som er bra med litterater, er i alle fall at de ikke er så opptatt av hva som er sant, de er mer opptatt av hva litteraturen gjør.
Da hun var yngre, kunne hun tenke annerledes.
– Jeg kunne spørre mor: Hvorfor er barna dine så irriterende i bøkene dine, er vi så irriterende? Men nå forstår jeg hva det er å skrive litteratur.
Hun ser fort på sin mor – og sier:
– Dette kan nok fremstå provoserende for noen. Men min holdning er at jeg ikke bryr meg om hvem som leser mors bøker eller om de tenker at barna hennes er sånn eller sånn. De må tenke hva faen de vil. Alle som kjenner meg og mor, vet hvordan vi er.
Hun synes mye av levende modeller-debatten er preget av selvsentrerthet.
– Det handler om at folk er veldig opptatt av seg selv og å lese seg selv inn, men også at de er opptatt av hva alle andre skulle lese og tenke om en. Jeg tror det er misforstått at «alle andre» er så opptatt av deg.
– Men i debatten rundt «Arv og miljø», var det ikke «alle andre» det dreide seg om – men konkrete familiemedlemmer som sto frem og sa de følte seg utlevert?
– Det er en ting som er veldig viktig å si i forhold til «Arv og miljø», starter Vigdis Hjorth – og fortsetter:
– Det er ikke «Arv og miljø» som har ødelagt familien. Familien var ødelagt fra før.
Bakgrunn: Brøt med familien for 30 år siden
– Hvis familien var fin, ville jeg kanskje ikke skrevet – fordi jeg kunne ha ødelagt noe. Men den var ødelagt. Så her var det mer det at noen følte på nettopp hva «alle andre» tenkte. Familien levde veldig fint fra før med å ikke ha kontakt med meg, sier Vigdis.
Vigdis Hjorth har de siste årene opplevd stor suksess og interesse internasjonalt. Bøkene hennes er utgitt i 32 land, og på tampen av 2021 ble hennes roman «Leve posthornet» kåret til en av årets 14 beste bøker av The New Yorker. Til høsten er hun klar med ny roman:
– Den heter «15 år – den revolusjonære våren» og handler om at revolusjoner, personlige og sosiale, begynner lenge før de egentlige voldsomheter.
