POPUÆR: Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) er en av Islands største nålevende forfattere, og er også blitt en bestselger her i Norge. Bøkene hans er i dag oversatt til 27 språk. Stefánsson er nominert Nordisk råds litteraturpris fire ganger (!), og i 2017 ble han nominert til den prestisjefylte Man Booker International Prize. Foto: Fredrik Sandberg/TT / TT NYHETSBYRÅN

Lidenskap, tragedie og humor. Bokanmeldelse: Jón Kalman Stefánsson: «Historien om Ásta»

«Historien om Ásta» er en høystemt, lyrisk kjærlighetshistorie, og samtidig en samtidsskildring fra etterkrigstidens Island.

Jón Kalman Stefánsson er ikke redd for å ta i bruk hele følelsesregisteret i diktningen sin. Det så vi både i triologien om Gutten, og ikke minst i gjennombruddsromanen «Sommerlys, og så kommer natten» - som kom på norsk i fjor. Alle tilgjengelige på norsk i Tone Myklebosts lette og poetiske oversettelse.

Terningkast 6: Islandsk magi på høyeste nivå

Terningkast 6: Siste bind i mesterlig islandsk romantrilogi

Også i «Historien om Ásta» er det høy himmel, sterke lidenskaper og tragedie i overflod. På mange måter er dette en klassisk kunstnerroman om opprør, innsikt, fall og forsoning. Tilsatt en fortellerteknisk vri som gjør romanen litterært interessant utover det umiddelbart dramatiske.

Det er hovedpersonen Ástas liv og skjebne vi følger, med lange avstikkere ikke minst til hennes foreldres historier. Sigvaldi og Helga heter de, og er i starten bundet sammen av heftig begjær og omsorgen for Ásta og hennes søster. Men Helga er grenseløs, impulsstyrt og utfarende, og snart går både ekteskapet og livet hennes for øvrig i oppløsning. Datteren Ásta knytter seg tett til sin nye fostermor, likevel har hun arvet tilstrekkelig av sin biologiske mors utagerende livsførsel til at også hun møter store utfordringer i det trange islandske etterkrigssamfunnet.

les også

Fått med deg? Ingvar Ambjørnsen gjør det han aldri skulle gjøre

Det ender på sett og vis godt til slutt med Ásta, men først etter at hennes sårbare kunstnersinn har måttet tåle dype stikk og sår. Hun trekkes mellom menn, men gir aldri slipp på sin store frihetslengsel. Alle skikkelsene i boken er på hvert sitt vis er preget av sterke følelser. I denne romanen oppfører islendingene seg nærmest som latinere. Resultatet er en engasjerende, tidvis tragisk, men også munter historie. Der fortellerperspektivet hele tiden skifter mellom personene.

Det hviler en slags eksentrisk grunnstemning over denne fortellingen, og forfatteren har tatt godt for seg av islandske litterære arketyper: Det gjelder den solide arbeidskaren Sigvaldi som tar med seg sin nye kone og Ástas lille datter Sesselja til Stavanger for å starte et nytt liv. Det gjelder Sigvaldis livsfjerne dikterbror, og det gjelder de sterkt religiøse «gammeldagse» islendingene.

Sjekk ut: Terningkast 6 til Patrick Melrose-forfatterens nye roman

Og romanens forteller da, selve Den islandske forfatteren. Også han et offer for klisjéene, eller som det heter i boken: «En islandsk dikter er en lundefugl. En heitapottur. En islandsk dikter er nordlys. Ren luft, uberørt natur. En islandsk dikter er en salgsvare».

Men uansett ironisk distanse: både bokens og virkelighetens forfatter er uten tvil underlagt og grepet av sine skikkelser. Leseren kan gjøre seg klar for en sprudlende opplagt erkjennelsesreise.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder