FORFATTER: Svenske Kristina Ohlsson fotografert i Stockholm. Foto:Jan Johannessen,VG

Bokanmeldelse: Kristina Ohlsson: «Lotus blues»

Sjarmerende lek med hardkokt sjanger

Med «Lotus blues» skriver svenske Kristina Ohlsson seg rett inn i tradisjonen til amerikanerne Raymond Chandler og Dashiell Hammet – med en touch av nordic noir.

Tom Egeland
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Chandler og Hammet – mesterne bak detektiver som Philip Marlowe og Sam Spade – flyttet mordmysteriene ut fra de britiske herregårder og inn i storbyens smug.

Akkurat som Marlowe og Spade – samt norske Varg Veum – sitter en lett kynisk Martin Benner med beina på bordet idet en ny klient oppsøker kontoret hans.

Og akkurat som forgjengerne, er advokat Benner lite lysten på å ta oppdraget.

Ja, så tro mot sjangeren er Ohlsson at hun åpner romanen ved å la hovedpersonen selv fastslå at boken «har alle klisjeene: Uoppklarte drap. En storslått narkokonge. En suksessrik advokat som er avhengig av sex».

Sant nok. Klisjeene er med – på rekke og rad. Men heldigvis på en leken, småfrekk og sjangerbevisst måte.

Damemagneten Martin Benner får i oppdrag å renvaske en kvinne som er dømt for fem drap. Et par problemer står i veien: Kvinnen har ikke bare tilstått – hun er sågar død.

Tok hun sitt eget liv? Eller ble hun drept? Var hun egentlig skyldig?

Spørsmålene tårner seg opp for Martin Brenner etter hvert som han vikler seg stadig dypere inn i saken.

Han blir selv mistenkt for drap – og opplever mot slutten noe av det verste et menneske kan bli utsatt for.

Jeg vet ikke helt om jeg tror på alle personene, handlingene og motivene i denne boken. Likevel: «Lotus blues» er en sjarmerende og gatesmart lek med den hardkokte sjangeren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder