STORTRIVES I ARKIVET: Her nede i magasinene til Riksarkivet hentet Helga Hjorth ideen og inspirasjonen til sin nye bok «Arkivarens testamente». Her finnes tilsammen 150.000 hyllemeter med historiske dokumenter.

STORTRIVES I ARKIVET: Her nede i magasinene til Riksarkivet hentet Helga Hjorth ideen og inspirasjonen til sin nye bok «Arkivarens testamente». Her finnes tilsammen 150.000 hyllemeter med historiske dokumenter. Foto: Trond Solberg

Helga Hjorth: - Denne boken måtte jeg ikke skrive

Helga Hjorth (55) er tilbake med en ny bok. Men denne gangen handler det ikke om å ta et oppgjør med storesøster Vigdis. «Arkivarens testamente» er en helt annen bok enn «Fri vilje». - Men den hadde aldri blitt skrevet om det ikke hadde vært for den første boken min.

Det sier Helga Hjorth til VG.

– Det var her nede i dette arkivet jeg fikk ideen til min nye bok, sier Helga Hjorth og viser rundt med stor entusiasme langs hyllemeter etter hyllemeter med historiske dokumenter. Trygt og godt bevart.

– Jeg er nok litt arkivnerd. Se her! sier juristen som til daglig har sin faste arbeidsplass noen etasjer opp i Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.

Hun trekker ut en tilfeldig mappe.

– Et byregnskap fra Bergen, datert 1753. Å åpne er slik arkivmappe er på mange måter som å åpne en julepresang. Man vet ikke hva man finner, sier Helga Hjorth.

les også

Sex og skjeggkre i arkivet! Bokanmeldelse: Helga Hjorth: «Arkivarens testamente»

Under overskriften «Sex og skjeggkre i arkivet!» ga VGs anmelder Helga Hjorts nye bok terningkast fire og omtaler boken blant annet slik:

«Der nede – i magasinenes hyller ligger hemmeligheter i fleng. Der - mellom store reoler har arkivarer seg med hverandre».

TOK ET OPPGJØR MED STORESØSTER: Hele denne historien med «Fri vilje» var helt forferdelig, ja jævlig, traumatisk, sier Helga Hjorth om omstendighetene rundt den første boken sin. Foto: Trond Solberg

– Jeg var utrolig spent på anmeldelsene. Morgenbladet var først ute og de konkluderte med at boken min var «pedagogisk og snusfornuftig». Og så kom VG med sin overskrift. Det synes jeg er gøy, og det er klart at jeg har lagt inn elementer for å pirre leseren, medgir Helga Hjorth

«Det kunne blitt en storveis roman, om Hjorth hadde vært litt mer tålmodig og ikke villet brette ut alle godbitene på en gang», mener vår anmelder, og tipper at det kanskje kommer en oppfølger fra juristen Hjorth.

les også

Familien til Vigdis Hjorth varsler søksmål mot Den Nationale Scene

– Vi får se. Jeg har ihvertfall lyst til å skrive mer.

Skrivelyst er et viktig stikkord. «Fri vilje» skrev hun ikke fordi hun hadde lyst . Men fordi hun måtte etter at hun og resten av familien følte seg ettertrykkelig utlevert i storesøster Vigdis Hjorths bok «Arv og miljø» som kom i 2016.

– «Fri vilje» ga meg fast grunn under føttene og en mulighet til å komme seg videre. Det var en bok jeg måtte skrive, sier Helga Hjorth.

«Helga Hjorths romandebut «Fri vilje» er et modig steg, et smart grep for å bli hørt, og den må ha kostet henne mye. Det leser vi i all den smerte og angst og uro som skildres», skrev VGs anmelder i 2017 og ga den terningkast fire.

les også

Helga Hjorth: Blir du brukt som levende modell, er du sjanseløs.

Pluss content

– Det var nok litt slik da jeg skrev «Fri vilje» at jeg også ville vise at det var flere som kunne skrive, at det var ikke så spesielt å være forfatter.

Hun angrer ikke på at hun skrev «Fri vilje». Tvert imot.

les også

Helga Hjorths hevnroman selger mest i Norge

– Jeg er veldig stolt over at jeg gjorde det. Jeg skjønte at det var mulig å nå frem til folk på denne måten og jeg skjønte at jeg klarer det. Selv om hele denne historien med «Fri vilje» var helt forferdelig, ja jævlig, traumatisk. Så er det noe med det å trekke frem nye ressurser i seg selv. Nye ferdigheter som jeg egentlig ikke visste at jeg hadde i meg. Det ga meg lyst til å finne på noe nytt, noe annet.

Hun ønsker ikke å utdype hvordan forholdet er til søsteren Vigdis i dag. Hun vil heller ikke kommentere familiens varslede søksmål mot Den Nationale Scene i Bergen, etter at teateret satte opp Vigdis Hjorths «Arv og Miljø» i 2018.

les også

Vigdis Hjorth: – Du må bare forsøke å bevare deg selv

Helga Hjorth er god fornøyd med at «Arkivarens testamente» er en helt annerledes bok enn «Fri vilje».

– Det er både befriende og deilig. Denne romanen har jeg utelukkende gjort av glede og kjærlighet til denne institusjonen. Dette er ren fiksjon - jeg har bare meg selv og mine egne erfaringer å bygge boken på. Men det var ikke bare lett å finne på noe. Jeg hadde jo denne ideen om denne arkivaren som hadde rotet rundt og ikke gjort akkurat slik som han skulle. Der ligger det noe interessant, pluss at alle arkivsakene i seg selv er interessante. Når jeg nå etterpå leser det jeg har skrevet, tenker jeg noen ganger: Oj - har jeg funnet på alt dette?

les også

Strålende Hjorth: Bokanmeldelse: Vigdis Hjorth: «Lærerinnens sang»

Men uansett hvor godt denne boken selger, kan ikke Helga Hjorth tenke seg noe annet enn en deltidstilværelse som forfatter.

– Da jeg arbeidet med «Fri vilje» gikk jeg på forfatterkurs. Henrik Langeland var kursleder. Der var for det meste unge mennesker og han hadde et godt råd: Uansett hva dere gjør eller hvordan det går: Ikke si opp jobben. Forfattere trenger et sosialt slipepapir.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder