RESEARCHET PALME-DRAPET: Stieg Larsson jobbet ikke bare med sin Millenium-trilogi før han døde brått i 2004. Han hadde også samlet et stort researchmateriale rundt drapet på Olof Palme. Nå er det blitt bok. Foto: David Lagerlöf

Bokanmeldelse: Jan Stocklassa: «Stieg Larssons arv. Nøkkelen til Palme-mordet»

3 av 6

Basert på krimforfatteren Stieg Larssons research hevder Jan Stocklassa at det var en vanhellig allianse av hevnlystne sørafrikanere og svenske høyreekstremister som sto bak drapet på Olof Palme.

Orker vi flere runder med konspirasjonsteorier og luftige påstander omkring mordet på svenskenes statsminister Olof Palme?

Det har snart gått 33 år, et tredjedels århundre, siden skuddene på Sveavägen 28. februar 1986. Christer Pettersson ble først dømt, og senere frikjent, for drapet.

Lest? David Lagercrantz om Millennium:  –Føles som mitt eget

Fortsatt finnes det en gruppe i det svenske politiet som arbeider med etterforskningen av drapet, og fortsatt kommer det bøker, reportasjeserier og TV-dokumentarer om hendelsen som er blitt et enormt nasjonalt traume for svenskene.

les også

Ukjent Stieg Larsson-funn

Pluss content

Jan Stocklassas vinkling er denne: I 2013, nesten ni år etter krimforfatteren Stieg Larssons plutselige død, får Stocklassa en dag tilgang til det enorme arkivmaterialet hans.

Før han ble verdensberømt for Millenium-bøkene, arbeidet Stieg Larsson blant annet for det antirasistiske tidsskriftet Expo. I den forbindelse satt han inne med omfattende mengder informasjon om det mangfoldige høyreekstreme miljøet som hadde eksistert i Sverige helt fra mellomkrigstiden og frem til hans egen samtid.

Bokanmeldelse: Stieg Larssons ukjente novelle

Høyreekstremistenes nettverk, med forgreininger inn i politiets egne rekker, var blant annet forenet av et glødende hat mot Olof Palme. Ingenting av dette er nytt i og for seg, men Larsson satt etter hvert med en sterk fornemmelse av at miljøet også var delaktig i selve drapshandlingen.

FIKK LARSSONS MATERIALE: Jan Stocklassa fikk i 2013 tilgang på Stieg Larssons enorme arkivmateriale - og har jobbet videre med et puslespill som ifølge boken viser en annen gjerningsmann enn Christer Pettersson. Foto: bigshot.se

Sporene skal ligge i papirene han etterlot seg, og med dette som utgangspunkt arbeider Jan Stocklassa videre på et puslespill som til slutt viser et tydelig bilde både av selve konspirasjonen og en antatt gjerningsmann. Og han heter ikke Christer Pettersson.

Sjekk: 10 krimbøker å merke seg i vår

Dét er selvsagt en historie som i seg selv er både spennende, opprørende og viktig å få frem, uansett om man er enig i Stocklassas konklusjoner. Men problemet er at forfatteren ikke evner å gjøre dette til en litterært engasjerende opplevelse. Boken blir en baktung skuffelse; preget av et klisjefylt, flatt språk og uten fortellermessige grep som evner å holde interessen på topp gjennom nesten 500 sider.

Da hjelper det lite at vi møter et persongalleri som uten videre kunne vært hentet fra en middels krimbok, og enda mindre hjelper det at forfatteren selv har valgt den uklare sjangerbetegnelsen «dokumentarroman» på boken. Det gjør det bare enda vanskeligere for leseren å vite hva han egentlig skal tro på.

Stieg Larsson er best i originalutgaven, og Jan Stocklassas teorier mangler fremdeles det aller viktigste: Et fellende bevis.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder