AGENTENES SKAMMEKROK: Mick Herrons «Sløve hester» er første bok i serien om Slough House, avdelingen for MI5-agenter som har tabbet seg ut. Her møter vi Jackson Lamb, en sjaskete og ufordragelig, men genial spion. Foto: Mikael Buck

Halvfull hyllest til en mester: Bokanmeldelse: Mick Herron: «Sløve hester»

VG:s terninger viser 5 prikker

Den første av Mick Herrons «Slough House»-romaner er ute i norsk språkdrakt. I denne moderne spionthrilleren skildres savnet av den kalde krigen med eminent britisk humor.

Ingvar Ambjørnsen

Etter å ha begått en grov tjenestefeil, blir MI5-agenten River Cartweight forvist til det såkalte «Slough House». En forfallen murgård i en muggen del av London. Her holder også et knippe andre tapere til. Agenter og spioner som har gått skikkelig på snørra. Glemt harddisker med hemmelig materiale igjen på toget. Sørget for at kollegaers liv har blitt satt i fare. Og videre i den stilen.

Fått med deg? Ben Stiller vil lage ny Jo Nesbø-film

«Slough House» er MI5s uoffisielle skammekrok. Her hersker en giftig atmosfære av mistenksomhet og kald forakt. De degraderte hater hverandre og det nedverdigende arbeidet de blir satt til å utføre. Og på kontoret i tredje etasje sitter den mest ufordragelige av dem alle, Jackson Lamb. Kjederøykende og sjaskete. Konstant ufordragelig. Sjefen for det hele.

Men en dag skjer det noe som får denne bedårende gjengen til å våkne av trancen. På nettet dukker det opp en videosnutt av en ung pakistaner som sitter svinebundet i en kjeller. Kidnappet av en gruppe rabiate høyreekstremister. Deres budskap er kort, og ikke til å misforstå. Fangen skal halshugges om 48 timer. Live på nettet.

Hvordan denne hendelsen knyttes til «Slough House» skal selvsagt ikke røpes her, men fra nå av går det unna. Og mens nedtellingen pågår med en hel verden ringside, tørner Lamb og laget hans sammen med den delen av britisk etterretning som fremdeles har æren i behold. De som foreløpig ikke har blitt avslørt som noen løgnaktige døgnikter.

les også

Årets mest solgte bøker: Denne svensken solgte mer enn Nesbø

Bokens aller sterkeste side er skildringene av hvordan representanter for disse to gruppene (de Sløve hestene og Fullblodshestene) river øynene ut på hverandre.

Sjekk: Død og pine og terningkast 6!

Mick Harron er til tider svært morsom. Bokens svakeste partier er skildringene av de skrullete naziene som står klar med øks og videokamera. Her blir han for platt og forutsigbar. Dette truer imidlertid ikke en femmer på terningen. Til det er jeg for sjarmert av forfatterens tone og typegalleri.

Selvfølgelig har deler av internasjonal presse allerede utpekt Mick Harron til en ny John Le Carré. Så for ordens skyld: Det har ingen ting med virkeligheten å gjøre. Det som derimot er sant, er at Harron har lest sin Carré meget grundig. Og tatt lærdom av det.

«De sløve hestene» er på mange måter en snublende, litt halvfull og tøysete hyllest til den gamle mesteren.

Anmeldt av: Ingvar Ambjørnsen

Psst! Ingvar Ambjørnsen tilbake som VG-anmelder

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder