SPENNINGSMESTER: Bind fem i Jon Michelets serie «En sjøens helt» er ute - og den spenningsfylte starten «minner oss om at mannen er en av de beste spenningsforfatterne vi har», skriver VGs anmelder. Foto: Gisle Oddstad VG

Full fart forover: Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt. Brennende skip»

Fremdeles fullt trøkk i denne litterære odysseen som tar leseren med gjennom den dramatiske historien om norske sjøfolks deltakelse i andre verdenskrig.

Artikkelen er over tre år gammel

VG:s terninger viser 4 prikker

I bind 5 i serien «En sjøens helt» er vi kommet til forsommeren 1944.

Nærmere bestemt D-dagen 6. juni, da de allierte troppene gikk i land på Normandiekysten og innledet den siste fasen i frigjøringen av Europa. Også norske skip deltok i den enorme manøveren, og Jon Michelet lar sin gjennomgangsfigur Halvor Skramstad ha plass om bord på det oppdiktede skipet D/S Malviken, som har til oppdrag å forsyne styrkene med våpen og annet utstyr. Halvor tjenestegjør som skytter, og blir førstehåndsvitne til det blodige slaget om Omaha Beach.

Nyoperert Jon Michelet (72): Har store smerter og klarer ikke å skrive

Det er en skikkelig actionfylt start Michelet her serverer, høyt oppdrevet tempo og spennende skildringer av trefningene minner oss om at mannen er en av de beste spenningsforfatterne vi har.

Men Malvikens dager skal snart være talte, og Halvor Skramstad får etter hvert hyre på M/S Morgedal som i første omgang går til Florida, senere til Mellom-Amerika og Panamakanalen før det viser seg at båten skal til Filippinene, der slaget om Stillehavet er på sitt mest intense høsten 1944. Skogsmatrosen Halvor, som allerede har flere torpederinger bak seg, er med andre ord ennå ikke ferdig med krigens prøvelser.

Fikk du med deg denne? Jon Michelet fant hemmelige arkiver

Fremdeles er det altså slik at det er verdenskrigens gang som danner bakteppet for handlingen, der de «små» menneskene i forgrunnen prøver å gjøre det beste de kan. Michelet lar oss med jevne mellomrom blir oppdatert på krigens utvikling, og det skjer gjerne gjennom dialoger mannskapet imellom eller i brevene Halvor Skramstad ustanselig skriver til sin irske kjæreste Muriel.

Disse partiene er som i de tidligere bindene blant de svakeste, språket virker stivt, oppstyltet og lite autentisk.

Det samme gjelder de stadig tilbakevendende diskusjonene mellom de politisk røde blant mannskapene (stort sett snille) og de blå. Nortraship er også fremdeles den store skurken, og Michelet understreker flere ganger motsetningsforholdet mellom utefront (sjøfolkene) og hjemmefront (gutta på skauen).

Les også: Så mye har Jon Michelet tjent på «En sjøens helt»-bøkene

Det virker unektelig litt rart når mannskapet går rett inn i politiske diskusjoner etter å ha gjennomlevd store og dramatiske slag, selv om jeg aksepterer at dette er et grep som Jon Michelet har valgt for å få med mest mulig av den enorme historiske og maritime kunnskapen han har skaffet seg underveis i arbeidet med disse bøkene.

Noen ganger blir også det sjømannsbarske i språket til Michelet mest av alt vulgært. Som når Halvor etter noen hete dager med Muriel forteller hvordan han endelig hadde fått «snurr på propellen». Du kan bedre enn dette, Jon M!

Men for lesere med preferanser for krigshistorie og action er dette en sikker vinner. For lesere med litt høyere krav til litterær originalitet er det nok best å lete et annet sted.

SINDRE HOVDENAKK

Hør intervju med svenske Tom Malmquist som opplevde å miste sin samboer Karin få dager etter at datteren Livia blir født. Om grenseløs sorg, døden - og livet som går videre:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder