SERIE: Fartein Horgars «Paradisets elendige» er første bind i en flerbindserie om den dansk-norske slaverihistorien og koloniriket i Vest-India som varte fra 1660-tallet til 1917.

SERIE: Fartein Horgars «Paradisets elendige» er første bind i en flerbindserie om den dansk-norske slaverihistorien og koloniriket i Vest-India som varte fra 1660-tallet til 1917. Foto: Niklas Lello

Omstendelig eventyr: Bokanmeldelse: Fartein Horgar: «Paradisets elendige»

«Paradisets elendige» er en klassisk fortelling om en ung mann på store eventyr og er en storsatsning fra forlaget. Men forfatterens ønske om å fortelle på en gammelmodig og tidstypisk måte blir mest av alt omstendelig og sentimentalt.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 3 prikker

Vi skal til 1600-tallets Norge. Unge Johannis Larssøn Hauge fra det skrinne kystlandet utenfor Bergen gjør på resolutt vis slutt på sin voldelige far. Så effektivt faktisk, at han må rømme og etterlate sin syklige mor og ei mager ku på småbruket der han har vokst opp i nød og sut. Johannis flykter til Bergen, og den unge mannen får seg hyre på et skip. Snart viser det seg at målet for skipet er den danske kolonien på Sankt Thomas i de Vest-Indiske øyer.

Her er det at mesteparten av bokens handling finner sted. Johannes Hauge, som han nå kaller seg, er blant de få som over tid tåler både den lange overfarten og de skrinne livsvilkårene på øya.

Fikk du med deg denne? Terningkast seks til Elena Ferrantes siste bok

Han får jobb som graver på den lokale kirkegården, men vel så viktig er vennskapet han etter hvert utvikler med den lokale guvernøren på stedet. Han hjelper Johannes til å etablere seg som planter, altså nydyrker, og etter noen år kan den fremdeles unge mannen får oppfylt ønsket sitt om å starte sin egen sukkerplantasje. Men det skal vise seg at påkjenningene og utfordringene på ingen måte er et overstått kapittel i Johannes’ liv.

Anmeldt: Ivo de Figueiredo: «En fremmed ved mitt bord»: Vesetlig om identitet

Et underliggende tema i boken er slavehandelen som den danske kolonimakten var avhengig av. Møtet med de svarte gjør inntrykk på Johannes, som har problemer med å godta at de ikke skal ha menneskeverd på linje med de hvite. Men han har også seksuelle lengsler som ikke kjenner rasemessige begrensninger, og han føler snart avsky overfor den ekstremt voldelige behandlingen slavene utsettes for.

Johannes’ tilnærming til de svarte er selvfølgelig sympatisk, men forfatteren klarer ikke å unngå at for eksempel skildringen av Johannes og slavekvinnen Magdalena får et nokså lummert preg.

Ny Harry Hole i mars: Harry Hole må løse Tinder-drap

Bokens største problem er likevel at forfatterens ønske om å skrive gammelmodig og «datidig» gir den et omstendelig og tidvis oppramsende grep. Det er mye som skal med både av ytre og indre dramatikk, det er mye styr men lite som egentlig festner seg hos leseren. Når den litterære dynamikken ikke helt inntreffer, pøser forfatteren gjerne på med sentimentalitet og melodrama. Resultatet blir en form for gammeldags, «romantisk» roman.

Det er altså ingen ting å utsette på tematikken i «Paradisets elendige», men måten den er skrevet på kan ikke sies å ha særlig mye med moderne romankunst å gjøre.

SINDRE HOVDENAKK

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder