SELVBIOGRAFI: Øyvind «Vinni» Sauvik er ute med selvbiografien «Verden ifølge Vinni». Boken er ført i pennen av DN-journalisten Nils Anker.

Oppsiktsvekkende uoriginalt! Bokanmeldelse: «Verden ifølge Vinni»

Rusmisbruk og selvmedlidenhet gjennomsyrer denne oppsiktsvekkende uoriginale fortellingen.

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel
VG:s terninger viser 2 prikker

Øyvind Sauvik, langt bedre kjent som hiphop-artisten Vinni, ble for lenge siden og ganske uhistorisk utropt til «Norges riksnarkis».

Akkurat den plasseringen er det tett av folk som kan gjøre hevd på, og mange av dem kommer som Vinni selv fra musikklivet. Dop og drikking har i årtier vært rocken og rap-ens siamesiske tvilling. Som det het allerede før 45 år gamle Vinni ble født: «Hva hadde rocken vært uten heroin?»

Livet er en evigvarende fest, kunstnermyten lever – og som det står sitert i «Verden ifølge Vinni» om alle oss andre, A4-menneskene:

«Vinner du rotteracet, er du fremdeles bare en rotte.»

Men før eller senere kjører alle rusmisbrukere i grøfta, og det er der vi møter Vinni i bokens begynnelse.

Hans pennefører Nils Anker lar historien ta til i 2011, da Vinni befinner seg på et absolutt personlig og profesjonelt bunnpunkt. Et utgangspunkt for å fortelle om livet og oppveksten til det musikalske barnet Øyvind Sauvik. Gutten som noe motvillig pendler mellom en tilværelse som NORAD-unge i Afrika, og det hverdagslige forstadslivet i Norge.

Les også

Sjekk terningkastet: Fascinerende Vetle Lid Larssen-comeback!

Her svinger Vetle Lid Larssen seg inn i verdenshistoriens myter og mysterier.

Han oppdager dansen og drikkingen omtrent samtidig, før verden for alvor åpnet seg med hiphop og rap. Og med tjallen som en annen trofast følgesvenn.

Vinni er den unge, talentfulle mannen som hele tiden føler at han har «noen» i ryggen, en som gis muligheter han griper med begge hender. 

Det fører til platekontrakt, Paperboys, terningkast seks i Dagbladet og et voldsomt kommersielt gjennombrudd. Ja, for snart ti år siden opplevde han til og med å bli «folkekjær», med sin versjon av Halvdan Sivertsens «Sommerfuggel i vinterland».

Vinni flyter av gårde på medgang, dop og festing, men savner hele tiden anerkjennelsen fra de som betyr aller mest. En av dem er faren, som åpenbart gjennomskuer sin selvforelskede sønn.

Les også

«Vinni» gikk ut av «Skal vi danse»

Det var «Vinni» som røk ut av «Skal vi danse» i kveldens kvartfinale.

Nils Anker har gitt fortellingen et ganske tøft, muntlig preg. Korte, rytmiske setninger som kler historien godt. Men jeg stoler aldri helt på om dette egentlig er Vinnis eget språk. Til det virker det for velpleid og gjennomkalkulert.

Dessuten skjemmes språket av for mange svulstigheter og anstrengte metaforer. Særlig mot slutten, der den «nyktre» Vinni skal forsøke seg med en analyse av hva som egentlig har truffet ham.

Det blir mye selvterapi, og tomme fraser som at «verden trenger selvransakelse og ærlighet». Og rosinen i pølsa: Du må lære å elske deg selv!

Intet nytt fra den sentimentale kjendisfronten med andre ord. Men når det er sagt: Jeg skulle gjerne sett Vinni på en scene igjen snart.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no