Krimkongen Jo Nesbø fikk lesekick: Her er 10 bøker han elsker!

Krimkongen Jo Nesbø (60) er blitt nyforelsket i å lese bøker - og leser rundt to bøker i uken. Her gir han deg sine ti beste boktips til både påskeferie og corona-karantene - og garanterer at du blir fornøyd.

– Altså hvis noen nå plukker opp en av disse bøkene og ikke skulle like den, så er det lov å skjelle meg ut. Jeg lover å svare alle som sender et velbegrunnet brev. For bøkene på denne lista finner du ikke på bestselgerlista, men de har min kvalitetsgaranti: Det er bøker som har en spesiell plass i hjertet mitt, sier Jo Nesbø som fylte 60 år på søndag.

Sjekk Topp 10-lista lenger ned i saken!

– Ja, det ble jo ingen feiring på grunn av coronautbruddet, men det var ikke noe stort offer i disse tider. Jeg fikk kake - og det var hyggelig.

Nesbø-intervju: - 60 år er unødvendig høyt. 60 år er litt for mye

På balkongen sin fikk han også gatesang og hyllest fra Aschehoug-forlegger Mads Nygaard og forlagssjef Nora Campbell. Men ellers gikk stordagen forbi i stillhet. Nesbø mener vi er inne i en tid for lesing.

– Nå som vi er mindre sosiale, så er det definitivt mer tid til å lese - og til å lese bøker du har tenkt du skal lese. Selv hadde jeg en liste med bøker jeg ville lese før jeg dør, men den har jeg gitt litt opp. For jeg vet jo at livet ikke er langt nok til å få lese alt jeg har lyst til.

Vanligvis svarer ikke Jo Nesbø på henvendelser om å komme med boktips, og han slipper i alle fall ingen medier inn i leiligheten på Frogner. Men nå gir han VG-leserne sin eksklusive liste over ti bøker han elsker - og en aldri så liten flik av bokhylla si. Det vil si: Hjemme har han bokhyller i flere rom - og bøker overalt. Samt én bokhylle med bøker han ikke har lest. Alt sortert etter alfabetet.

Lest? Jo Nesbø: – Føler sanden i timeglasset har begynt å renne ut

– Moren min var bibliotekar, så selv om hun ikke lever lenger, så passer jeg på å holde orden i bokhylla. Men siden jeg har flere bokhyller rundt om i huset, og har startet på alfabetet flere steder, så ville hun nok ikke vært 100 prosent fornøyd - siden det egentlig bare er halvveis organisert.

– Hvor mange bøker har du?

– Oi, det har jeg ikke tenkt over. Men nå lurer jeg også, så det skal jeg kikke på, sier Nesbø - som kommer frem til at han har godt over 3000 bøker.

Denne lese-nyforelskelsen startet for rundt tre år siden da han selv innså at lesingen hadde gått ad undas. Det var mer output enn input, som han sier:

– Jeg leste mindre og mindre, noe av det skyldtes at jeg ikke liker å lese når jeg skriver bøker. For enten du vil eller ikke, blir du påvirket av det du leser. Men etter å ha arvet boksamlingen til foreldrene mine, bestemte jeg meg for å lage en liste over de bøkene jeg har lyst til å lese.

Fått med deg? Ny Nesbø-thriller til høsten

Dermed startet han å lese og skaffe bøker systematisk, og han har opp til flere «personal shoppers» (på forlaget og agenturet) som får lister over bøker de må skaffe.

– Jeg gjenoppdaget hvor fett jeg synes det er å lese. Jeg slukte bøker, lydbøker, e-bøker - og var plutselig oppe i tre bøker i uka. Det var som en sånn ... ja, det var dét jeg gjorde. Jeg er ikke en spesielt rask leser, heller, men jeg ble nyforelsket i litteratur.

Også i fjor leste han godt over 100 bøker.

– Akkurat nå har jeg hatt en periode med mye musikkbiografier. Der er det litt av hvert. Mye midt på treet, en del ordentlig dårlig - og noen perler. En av dem er på topp ti-lista.

Lest? Jo Nesbø: – Jepp, jeg er stinkende rik (VG+)

Han tror lesing gjør deg klokere.

– Jeg tror definitivt også at jeg får noe ut av det som forfatter. Å skrive er et resultat av å lese. På samme måte som å lage musikk er et resultat av å lytte til musikk. Men jeg leser jo også av nysgjerrighet og for å skjønne ting. Tittelen på en av bøkene på lista, oppsummerer det egentlig fint: «The pleasure of finding out things», sier Nesbø - som også er fascinert av at fiksjonen gir deg fri adgang inn i hodet på andre mennesker.

– Jeg er nysgjerrig på hva som befinner seg der! Noen ganger kan man kjede seg der inne, og jeg har lært meg at det er lov å legge fra seg bøker. Alle bomturene er verdt de gangene man kommer inn i et univers som er lærerikt, stimulerende, morsomt og spennende.

Jo Nesbøs topp ti-liste

1. Sigrid Undset: «Jenny»

Jeg går hardt ut med en gammel klassiker. Dette er debutboken til Undset, utgitt i 1911. Jeg var i motsetning til de fleste andre, aldri noen stor fan av de historiske romanene hennes, men denne handler om en ung kunstnerinne som drar til Roma og lever et bohemvliv der. Selv om det er en gammel bok oppleves den som moderne. Noen har kalt Undset for antifeminist, men jeg opplever dette som en bok som definitivt handler om kvinners frihet til å leve sine liv sammenlignet med menn.

2. Erica Jong: «Jeg tør ikke fly»

Dette var på mange måter den sentrale boken i det som kalles The second wave - den andre feministbølgen. Den tar for seg noe av det samme som Sigrid Undset gjør og er en dannelsesroman med kvinnelig hovedperson. Det handler blant annet om hvordan hun lever ut sin egen seksualitet, hennes plass som kvinne i en verden dominert av menn. Det er en kritisert og kontroversiell roman, men først og fremst er det en jævlig god roman. «Fear of flying» ble utgitt i 1973 og nyutgitt i anledning 40-årsjubileet i 2013. Både norsk (e-bok) og engelsk utgave fås kjøpt i norske bokhandlere.

3. Alan More/Dave Gibbons: «Watchmen»

Mange har sikkert sett HBO-serien «Watchmen» - som var mer vellykket enn filmversjonen av denne DC Comics-tegneserien som opprinnelig ble utgitt mellom 1986 og 1987 i 12 hefter og senere i samleutgave. TV-serien har den samme tonen - en slags humoristisk dystopi - men selv om man har sett TV-serien, så er ikke det noen spoilers der i forhold til å gå løs på tegneserien. Jeg likte TV-serien, men tegneserien er mye bedre. Det er en moderne klassiker. Serien ble første gang utgitt på norsk i 1987 under tittelen «Vektere» - og er den eneste tegneserien som er med på Times liste over de 100 beste romanene.

VGs anmeldelse av TV-serien: Først frustrerende. Så fantastisk

4. Édouard Levé: «Selvportrett»

Dette er en slags fransk Karl Ove Knausgård - en «Min kamp» på 79 sider. Merkelig nok er han ukjent i hjemlandet Frankrike. Jeg har anbefalt ham for beleste franskmenn som ikke har hørt om ham. Han har den evnen også Knausgård har til å observere de tilsynelatende mest trivielle ting, men som gjennom et et blikk og en formidlingsevne, opphøyer det til noe alment og viktig. I boken jeg har kommer «Selvportrett» sammen med romanen «Selvmord». Levé tok forøvrig sitt eget liv ti dager etter at han overrakte manuset til «Selvmord» til forleggeren, bare 42 år gammel.

5. Richard P. Feynman: «The pleasure of finding things out»

Nobelprisvinner i fysikk som i denne boken skriver om vitenskapens rolle i vårt samfunn og om nysgjerrigheten som driver oss: Om gleden over å finne ut ting. Både praktisk og moralsk. Jeg tenker den kan være god å lese i disse tider, fordi han er en mann som greier å holde et kaldt hode, samtidig som han har et varmt hjerte. Han har også blant annet en uttalelse som er relevant for våre tider: «Vi vet ingenting med sikkerhet». Selv ikke i vitenskapen. Vi vet ting med overveiende grad av sannsynlighet, men helt sikre kan vi ikke være på noe som helst. Heller ikke døden. Vi vet ikke sikkert.

Om du ikke får tak i Feynman, kan du i stedet ta Steven Pinkers «Opplysning nå» - som foreligger på norsk. Han peker på de større trekkene i utviklingen de siste 50 til 100 årene og mener de er viktigere enn det vi ser når vi ser nærsynt på det. Han bruker tall og sunn fornuft til å tilbakevise påstander om at vi nå lever i en mer brutal og voldelig verden enn før. For det er jo det motsatte som er tilfellet.

6. Albert Camus: «Den fremmede»

Jeg så at Jan Kjærstad anbefalte «Pesten» av Camus. Den er selvfølgelig bra, men jeg vil hevde at at «Den Fremmede» er enda bedre. Fortettet prosa, en samling stort sett usympatiske karakterer, hovedpersonen inkludert, men man dras likevel inn i dette skeive universet. Og det er morsomt. Les setningene høyt og du vil skjønne hva jeg mener. Nåja, jeg kan ta feil der ...

Sjekk Jan Kjærstad om «Pesten» og corona: Om noen bok har sin tid nå, er det «Pesten»

7. Johan Harstad: «Max, Mischa & Tetoffensiven»

Noen har fått dårligere tid nå under coronautbruddet, mens andre har fått mer tid. Og har du tid, så er det én bok, som jeg tror mange har i hylla, du trygt kan dra frem nå. Norske Johan Harstads mursteinsroman som handler om en person som forflytter seg i tid og rom, fra et borettslag i Stavanger til USA hvor han gjør suksess i amerikansk teater - og reiser på kryss og tvers. Det er en episk roman med bred horisont - både i bokstavelig og overført betydning.

Les VGs anmeldelse her: Terningkast 6 - sperr opp øynene for denne romanen!

*I forrige uke ble for øvrig denne boken trukket frem i det nederlandske talkshowet DWDD (fire millioner seere) av nederlandske bokhandlere som den beste boken de noen gang hadde lest og som den ultimate karanteneromanen!

8. Jim Thompson: «Morderen i meg»/«The killer inside me»

Dette er den eneste krimboken på topplista. Jim Thompson (1906–1977) ble aldri så berømt som Raymond Chandler og Dashiell Hammet under pulp fiction-bølgen på 40- og 50-tallet, men var etter min mening den største av dem alle. Og «The killer inside me» (1952) er en bok som har betydd mye for meg - og som faktisk er en av få bøker jeg har lest flere ganger. Boken er på mange måter «American psycho» - bare 40 år før Bret Easton Ellis skrev sin bok. Det er verden skildret fra synsvinkelen til en sosiopat. Boken er filmatisert flere ganger, sist i 2010 - med Kate Hudson og Jessica Alba i to av rollene.

På jakt etter krim til påske: Få tre tips fra VGs krimeksperter her!

9. Tom Jones: «Over the Top and Back»

Da jeg vokste opp var han den mest feile artisten du kunne like. Han var så cheezy at det nesten var interessant. Jeg har lest mange pop- og rockbiografier, og i motsetning til de fleste andre, har han en evne til å se seg selv utenfra. Han har skrevet en biografi som overraskende nok er ganske klok. Han er brutalt ærlig med seg selv. Boken er til noens skuffelse blottet for de utenomekteskapelige eskapadene, men selv uten sex og drugs, er dette en veldig interessant - og ikke minst morsom bok. Det handler om å nå den kommersielle toppen, men like mye om fallet og om å være den mest diskrediterte artisten som ingen ville ta i - for så igjen sakte men sikkert å krabbe seg opp og bli tatt inn i varmen igjen.

10. Bret Easton Ellis: «Under nullpunktet»

Bret Easton Ellis var bare 20 år da han i 1985 debuterte med denne boken - som også ble hans gjennombrudd. Det handler om å vokse opp i en dysfunksjonell familie i et emosjonellt iskaldt Los Angeles. Om fremmedgjøring og avstand mellom mennesker, menneskers lengsel etter kjærlighet - og manglende evne til å ta i mot og gi kjærlighet.