SYMBOL: Bildet av den døde treåringen Alan Kurdi, som var skylt i land på en tyrkisk strand, gikk verden over - og ble et symbol på flyktningekrisen. Khaled Hosseini er nå ute med en bok inspirert av bildet.
SYMBOL: Bildet av den døde treåringen Alan Kurdi, som var skylt i land på en tyrkisk strand, gikk verden over - og ble et symbol på flyktningekrisen. Khaled Hosseini er nå ute med en bok inspirert av bildet. Foto: Nilufer Demir / TT / NTB Scanpix

«Drageløperen»-forfatteren med bok om den lille gutten på stranden

BOK

LONDON (VG) Bildet av den lille døde gutten i vannkanten på en strand i Tyrkia fikk hele verden til å åpne øynene, men vi glemte fort. Nå har «Drageløperen»-forfatteren Khaled Hosseini (53) skrevet en bok som han håper vil få folk til å huske.

Publisert: Oppdatert: 10.09.18 11:17

– Jeg kollapset inni meg da jeg så det bildet. Det unge livet, bare revet bort. Magen min vrengte seg umiddelbart, sier Khaled Hosseini da VG møter ham i London i forbindelse med lanseringen av boken «En bønn fra havet».

Denne uken var det akkurat tre år siden lille Alan Kurdi døde sammen med med broren og moren da de i desperasjon krysset Middelhavet. Han ble tatt av havet og skylt opp på en strand i Tyrkia. Eller som Hosseini sier: Svelget av havet og spyttet ut igjen.

Bakgrunn: Historien om bildet som sjokkerte verden

Så bildet som far

– Jeg er selv far til to og tenkte med en gang på faren hans. For hvordan er det ikke å måtte leve med dette. Først den ene dagen, så den neste - og så videre. Og hvordan er det ikke å måtte se dette bildet av sitt eget barn ligge der død og bli båret bort av en fremmed, sier Hosseini.

Hele verden reagerte. Bildet ble et symbol. Mange gjorde noe. Men det varte ikke så lenge før hverdagen gikk videre uten at de fleste fikk med seg at det kom mange Alan Kurdier. Nærmere 11.000 har druknet etter ham. Senest 29. juni i år druknet mer enn 100 flyktninger utenfor Libya - tre av dem yngre enn 3 år gamle Alan Kurdi.

2016: Ett år siden Alan (3) druknet: – Folk dør fortsatt og ingen gjør noe

– Det er human nature å glemme. Vi er sjokkert og følelsesmessig engasjert for en stund. Men du vet, livet går videre for alle, sier Hosseini - som likevel ikke klarte å glemme gutten på stranden.

Boken startet som tale

Da han fikk spørsmål om å holde en tale på en innsamlingsaksjon for flyktninger i New York, fikk han ånden over seg. Bare på et par ettermiddager kom teksten til det som nå er blitt boken «Sea Prayer», eller en «Bønn fra havet» som den heter på norsk. I boken møter vi en far som sitter på en strand sammen med sin sovende sønn kvelden før de skal flykte over havet.

– Helt siden jeg så bildet, har jeg visst at jeg ville si noe om det. Det er en monolog fra en far til en sønn, men også en hyllest til de mange andre som tar disse desperate reisene - uten en eneste forsikring om hva som vil skje der ute på havet.

VG-fotograf Harald Henden– Bildet av Alan har ikke endret noe

VG møter Hosseini på ærverdige Covent Garden Hotel i London. Han er der både som forfatter og Goodwill-ambassadør for UNHCR, FNs høykommisær for flyktninger. Forlag og journalister er kommet fra hele verden for å høre ham snakke om sin nye bok. En bok han måtte gå ut på sosiale medier og «forklare».

For fansen til forfatteren som har solgt svimlende 55 millioner bøker verden over, ventet på en ny roman.

– Jada, jeg måtte gå ut og forklare fordi jeg ble litt bekymret over noen av kommentarene som kom om boken. Jeg har et bra forhold til leserne mine, og jeg setter stor pris på alle forventningene om en ny roman, men dette er altså ikke en roman. Det er en liten bok med et stort budskap, som jeg håper fansen vil lese og dele med sine venner og familie. Dette dreier seg om mye større saker enn sidetall, forklarer Hosseini.

Jobber med ny roman

Han har allerede foran hele pressekorpset I London sagt at han ikke vil si noe om noen ny roman, men til han forteller til VG at han skriver - og at det er en kamp som vanlig.

– Det har aldri vært lett for meg å skrive. På 15 år har jeg gitt ut bare tre bøker, noen mener jeg må være mer produktiv og skrive flere romaner, men jeg må være lidenskapelig involvert i det jeg skriver om, det må være noe jeg bryr meg virkelig dypt om.

– Og har du funnet det nå? Noe du er bryr deg om å skrive om?

– Ja, altså jeg kommer ikke til å si noe mer, men ja, jeg skriver på noe. Jeg har jobbet med en roman en god stund nå, og det er som alltid en kamp. Men når det kommer til bøker, er det verdt kampen. Jeg vil ikke være foruten.

Livet hans ble snudd opp ned med «Drageløperen». I Norge er det fortsatt en av de aller, aller mest solgte bøkene gjennom tidene - med sine rundt 300.000 solgte. Og hans «Tusen strålende soler» ligger på Topp ti over de mest solgte bøkene det siste tiåret. Hosseini sier til VG at han er like overrasket over dette som at «Drageløperen» slo sånn til.

– Jeg fortsetter å være overrasket, glad og beæret over å høre om slike tall. Hele karrieren min har egentlig kommet til meg som en enorm overraskelse. Da jeg skrev «Drageløperen» trodde jeg ikke folk ville lese den, sier Hosseini.

Han forteller at han holdt på å skrinlegge hele «Drageløperen» på grunn av 11. september.

Var redd for å gi ut «Drageløperen»

– Jeg la bort bokmanuset i tre måneder etter 9/11. Jeg var blant annet redd for at noen ville mene at jeg kapitaliserte på den enorme tragedien, forteller Hosseini som lot seg overtale av kona til å likevel gi ut boken som er inspirert av hans egen barndom i Afghanistan.

– Jeg er stolt over den boken. Stolt over at den har gitt et mer menneskelig ansikt til Afghanistan. Jeg får brev fra folk over hele verden som sier at den har gitt dem en bedre forståelse for et land som de fra før av bare forbandt med Taliban, Bin Laden og narkotika.

Senest i sommer besøkte han flyktningeleirer både på Sicilia og i Libanon. Han besøkte blant annet en gravplass for de ukjente flyktningene som døde da de forsøkte å krysse havet.

– Jeg så alle disse gravene uten navn, uten noen hilsen, uten blomster og uten gravstein. Og jeg tenkte: det er jo mennesker som ligger der. Det er barn som Alan Kurdi. Vi må huske hva vi følte da vi så det bildet. For denne historien er langt fra over.

Nær 1600 døde i år

Så langt i år har nærmere 1600 mennesker omkommet eller blitt meldt savnet mens de forsøkte å komme seg til Europa, og FNs høykommisær for flyktninger melder i en ny rapport om at ferden over Middelhavet er mer dødelig enn noen gang.

– Faktisk viser tallene at 1 av hver 18. person dør eller blir savnet på havet, mot 1 av 42 som krysset havet i 2017. Rutene er blitt farligere, folk er mer desperate - og det er færre som er med og redder, sier Khaled Hosseini som er klar over den politiske høyrebølgen som skyller over Europa.

– Det er en annen tone nå, og det er selvsagt svært bekymringsfullt - både for meg personlig, For FN og for alle flyktninger. Jeg tror mye av det vi ser av hat mot flyktninger har med at folk misoppfatter hva flyktninger er, hvor de kommer fra og hvorfor de kommer. Mange tror at flyktninger er opportunister som vil komme til Europa og ta jobbene deres. Men fakta er at de aller, aller fleste flyktninger ikke kommer til Storbritannia, Italia eller Tyskland. De fleste, rundt 85 prosent, kommer til sine egne naboland. Hver sjette person på gaten i Libanon er en syrisk flyktning, forteller Khaled Hossein som også vil understreke et annet faktum:

– Alle flyktninger jeg har snakket med har én hoved-drøm, og det er å dra hjem. Problemet er bare at hjem enkelt og greit ikke lenger er trygt.

Visste du? Khaled Hosseini på topp ti i Norge det siste tiåret

Var selv flyktning

Han kom selv til USA og San Jose i California som afghansk flyktning. Familien bodde i Paris, der faren jobbet som diplomat ved den Afghanske ambassaden, og Khaled så de sovjetiske tanksene rulle inn Afghanistan på tampen av 1979 på en sort-hvitt-TV hjemme i stua.

– Jeg skjønte der og da at livet slik jeg hadde visst om det til nå, var forbi. Faren min var diplomat, moren min var historielærer, de hadde begge gått på universitetet, de hadde et liv, de hadde venner, de hadde eiendom, men så ble alt visket ut på et øyeblikk. Plutselig sto de der med bare en koffert, noen klær. Vi kom til et lite hus i San Jose, vi var ni mennesker - og fremtiden var plutselig helt åpen. Ingen visste hva som ville skje, sier Hosseini som mener at selv om ikke hans historie kan sammenlignes med flyktningehistoriene i dag, så kan han relatere til det å plutselig ikke høre til.

– Dette er noe som alltid er med meg, noen ganger ligger det i bevisstheten, noen ganger i underbevisstheten - men det vil alltid være en del av meg, en del av livet mitt. Det vil alltid definere meg, sier Khaled Hosseini.

Her kan du lese mer om