INTELLEKTUELL PAGETURNER: Lina Wolffs «De polyglotte elskerne» ble kåret til årets svenske roman i 2016 - og VGs anmelder mener hun har skrevet noe så sjeldent som en intellektuell pageturner. Wolff debuterte i 2009 med en novellesamling og utga i 2012 romanen «Bret Easton Ellis och de andra hundarna».
INTELLEKTUELL PAGETURNER: Lina Wolffs «De polyglotte elskerne» ble kåret til årets svenske roman i 2016 - og VGs anmelder mener hun har skrevet noe så sjeldent som en intellektuell pageturner. Wolff debuterte i 2009 med en novellesamling og utga i 2012 romanen «Bret Easton Ellis och de andra hundarna». Foto: Stina Stjernkvist / TT / TT NYHETSBYRÅN

Så himla bra! Bokanmeldelse: Lina Wolff: «De polyglotte elskerne»

  • Gabriel Michael Vosgraff Moro
Publisert:
BOK

Årets svenske roman i 2016 er ute på norsk - og «De polyglotte elskerne» serverer det ene litterære ballesparket etter det andre.

Lina Wolff vant prestisjeprisen Augustprisen i 2016 for «De polyglotte elskerne», en pris sammenliknbar med vår egen Bragepris. Romanen er hennes tredje utgivelse og store gjennombrudd.

Det kan jeg godt forstå, for makan til spenstig og velskrevet roman fra en skandinavisk forfatter er det lenge siden jeg har lest.

Endelig en bok som skiller seg ut i mengden, tenkte jeg
mens jeg leste, en fortelling som klarer å overraske leseren fra side til side,
fra begynnelse til slutt. Lik en David Lynch har Lina Wolff skapt en burlesk
cocktail av mørk humor, absurditeter og aparte karakterer, som motsetter
seg enkle svar på kompliserte spørsmål. Og spørsmålene er det mange av
etter endt lesning.

Romanen består av tre deler med hver sin hovedperson. Først ut er Ellinor,
en udannet, «enkel» kvinne som i ungdommen lærte å slåss i et Fight Club-
aktig miljø i hjembyen i Skåne. Hun er tøff, men også sårbar og allminnelig.

«Jeg er trettiseks år gammel og søker meg en øm, men ikke altfor øm
mann», skriver hun på en datingside. Napp får hun, mange napp. Mannen
hun velger å treffe er den overvektige, eksentriske litteraturkritikeren Calisto
Rondas. En merkverdig figur med en om mulig enda merkeligere kone –
smellvakre og blinde Mildred.

Neste del fortelles av forfatteren Max Lamas, en mann som lengter etter den perfekte kvinnen, en sjelefrende i kropp og sinn, helst en som
behersker flere språk – en polyglott.

I den siste delen tas leseren med til Roma og en adelsfamilie som inntil nylig bodde i sitt palass rett ved Pantheon. Lucrezia Latini Orsi, datterdatter til markise Matilde, er i ferd med å miste alt og bare et mirakel kan redde det lille som er igjen av familiens stolte arv.

På finurlig vis henger livene til Ellinor, Max og Lucrezia selvfølgelig
sammen, selv om dette ikke er en bok der alt går opp til slutt. Tematisk
utforsker «De polyglotte elskerne» på en sinnrik og forfriskende måte
mannens blikk på kvinnen og vice versa.

Norsk sensasjon: Norsk forfatter solgte aller mest i Tyskland i 2017

Det handler om seksualitet, begjær, ensomhet, klassetilhørighet, makt og avmakt, for å nevne noe. Wollf skriver en svært drivende og i positiv forstand lett prosa, som fortjener merkelappen «intellektuell pageturner».

Romanen blander høyt og lavt, tv-serier med verdenslitteratur, og gir flere reale ballespark til den franske forfatteren Michel Houellebecq. Eller som Ellinor formulerer det: «Det største problemet med Houellebecq er at han er ei klyse, men ei interessant klyse.» Det er så himla bra!

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Her kan du lese mer om