TIL TIDER SPENNENDE: Jon Michelet er først og fremst en underholdningsforfatter, og store deler av «Blodige strender» er da også både underholdende og til tider spennende. Men (…) all informasjonen av nærmest leksikal art som Michelet også insisterer på å få med (…) gjør at det er vanskelig å kalle dette en stor litterær opplevelse, mener VGs anmelder Sindre Hovdenakk. Foto: GISLE ODDSTAD Foto: Gisle Oddstad , VG

Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt. Blodige strender»

Pratsom krigshistorie

Kaptein Michelet laster skuta til randen med folk og fakta når han nå sjøsetter fjerde bind i sin enestående romanserie «En sjøens helt». Det er blitt selve standardverket om norsk sjøfart i forkant av andre verdenskrig og gjennom krigsårene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Serien er uten sidestykke i norsk litteratur. Ingen andre har med så innforlivet kunnskap kunnet skildre hverdagen om bord, livet i havnene og kampen mot brottsjøer så vel som bombeangrep og torpedoer som Jon Michelet. Det virket som en hel nasjon engasjerte seg i skogsmatrosen Halvor Skramstad fra Rena da første bind i «En sjøens helt», «Skogsmatrosen», kom i 2012.

I det fjerde bindet følger vi Halvor fra han går hyreløs i New York i 1942, til han sommeren 1944 deltar under D-daginvasjonen i Normandie. Han har allerede overlevd en torpedering under konvoifart, men prøvelsene er på ingen måte overstått med dette.

Det viser seg nemlig at Halvor Skramstad er blitt svartelistet, og nå står i fare for å bli akterutseilt i USA uten penger og jobb. Likevel får han seg med litt list og lempe hyre på «Kronprins Olav», som fullastet av våpen går til Gibraltar.

Derfra blir han involvert i hemmelig agentoppdrag langs kysten av Nord-Afrika, før det er duket for enda mer konvoifart. Innimellom får han tid til et besøk i Liverpool, der Michelet leker seg med å la Halvor Skramstad møte en smågutt som senere skal bli en av verdens mest berømte personer.

På et tidspunkt må vår mann også forsvare sin ære overfor en atal offiser, noe som resulterer i et langt opphold i «prisonen». Men Skramstad er ikke en mann som gir seg i motvind, og til slutt blir han en fri mann igjen. Før leserne altså forlater ham ved Bloody Omaha Beach.

Jon Michelet er først og fremst en underholdningsforfatter, og store deler av «Blodige strender» er da også både underholdende og til tider spennende. I tillegg har portrettet av Halvor Skramstad en viss psykologisk dybde. Han er en mann det er lett å like, og som vi gjerne følger videre.

Men en vel så viktig bestanddel i dette verket er all den informasjonen av nærmest leksikal art som Michelet også insisterer på å få med. Det gjelder detaljerte opplysninger norske skip og deres skjebne under krigen, og særlig de som ble torpedert under konvoifart.

Det gjelder også selve krigsutviklingen, der Michelet gjerne lar romanens personer referere de siste opplysningene gjennom lange og kunstig boklige monologer. Dette grepet, sammen med et persongalleri som inntil det parodiske er enten kjekke eller kjipe, gjør at det er vanskelig å kalle dette en stor litterær opplevelse.

Men effektivt, og folkelig i ordets beste forstand, det er det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder