TEFT: Journalist og forfatter Bjørn Olav Nordahl skriver med journalistisk teft for aktuell tematikk, men det sprekker mot slutten. Foto: Kyrre Lien VG

Heltemodige journalister: Bokanmeldelse: Bjørn
Olav Nordahl: «Dødvinkel»

Bjørn Olav Nordahl skriver med journalistisk teft for aktuell tematikk. Men veldig engasjerende litteratur blir dette aldri.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Til det er både handlingen og ikke minst personene for utvendig skildret.

Intrigen i «Dødvinkel» handler kort fortalt om kombinasjonen menneskesmugling og det mørkegrå aksjemarkedet der småsparere kan snytes og der svarte penger kan vaskes hvite. Legg til en flyktningkrise under oppseiling og korrupsjon i det offentlige, og du får en helt grei story ut av det.

Blant de involverte er et kristent par fra Iran som søker asyl i Norge. De har tatt den såkalte luksusruten til Europa, men underveis vært vitne til hendelser som kan sette deres eget liv i fare.

Men de egentlige hovedpersonene i «Dødvinkel» er kjent fra Nordahls tidligerebøker: Det er de to journalistene Ingeborg Nergård Kahn og Magdalena Mellomstrand i avisa Dagens Økonomi (les Dagens Næringsliv), som fra hver sin kant begynner å nøste i tråder som til slutt viser seg å henge sammen.

Fått med deg? Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord: «Attentatet»

Blant skurkene de står opp mot er både en lyssky pakistansk familiebande i Drammen, og en norsk finansakrobat som gjør det stort innenfor den mest tvilsomme delen av europeisk pengeflytting. Han er dessuten inngiftet i den nevnte mafiafamilien fra Drammen.

Handlingen strekker seg ellers både til Iran og Afrika, i tillegg er så vel tyrkere som kinesiske menneskesmuglere involvert – og europeere fra flere ulike land. Det blir mange mennesker og steder etter hvert, men med hovedhandlingen lagt til Oslo og Drammen. Tidsrommet er for øvrig høsten 2013, da Strømsgodset vant gull i eliteserien for første gang siden 1970. Noe som også blir behørig feiret i boken.

Flere bokanmeldelser og boktips her

For en gammel bladfyk er det ellers nesten rørende å lese om hvordan DØ-journalistene arbeider i en virkelighet der man kan jobbe langsiktig med graveprosjekter, der redaktøren er en aldrende, småsjåvinistisk herre og der troen på papiravisas kvaliteter synes å stå fjellstøtt. Som om ikke det er nok, er også Ingeborgs far og aviskollega Bjørnar Nergård selve prototypen på den klassiske reporterhelten. En grånende, ensom ulv som får lov til å utfolde seg helt på egenhånd som avisas Europakorrespondent. Med en ganske mye yngre fransk kvinne ved sin side, smakfulle måltider og gode viner.

Ukas boksnakkis: Cappelen Damm ba forfatter endre «fy faen» til «fy søren»

Ukas boktips: Få tre gode boktips her!

Bokens avslutning blir dessverre en ganske drøy nedtur. Bestefar Bjørnar går inn i rollen som actionhelt for å redde barnebarnet sitt fra slemme menneskers klør, og det hele topper seg i en lettere absurd actionscene ved en kirkegård utenfor Drammen. Hvor ellers.

Det fremstår som nokså uforståelig hvorfor forfatteren må ty til slike utenpåklistrete løsninger, særlig når bokens hovedfokus egentlig synes å være et helt annet. Nemlig en systemkritikk både av det norske flyktningesystemet, internasjonal menneskesmugling og den mest skyggefulle delen av verdensøkonomien.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder