Norsk PEN om Roald Dahl-endringene: − Full alarm

Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Norsk PEN, mener at Roald Dahls forlag og rettighetshavere har åpnet en uønsket dør – og at det sender et farlig signal.

– Her oppfatter jeg at smakspolitiet har vært på ferde. Det skal ikke skje, og bør ikke skje, sier Løken Stavrum, styreleder i Norsk PEN (verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon).

Debatten har rast siden avisen The Telegraph brakte nyheten om at forlaget Puffin og rettighetshaverne til Roald Dahl har gjort hundrevis av endringer i Roald Dahls barnebøker.

Ord som «tjukk» og «stygg» forsvinner, og flere av karakterene er blitt kjønnsnøytrale, for eksempel er «ond kvinne» blitt til «ond person».

Rettighetshaverne har forklart at de sammen med forlaget hyret organisasjonen Inclusive Minds – som jobber for mangfold og tilgjengelighet i barnelitteraturen – til å gå gjennom tekstene.

Oppdraget for de såkalte «sensitivitetsleserne»: Fange opp språk de mener kan være krenkende, skadelig og stereotypisk.

Styrelederen i Norsk Pen mener dette gir et farlig signal.

– Hvis man synes at man bør justere litteraturen i tråd med dagens normer og verdier, da har man en stor jobb foran seg. Og slik sett er det egentlig full alarm. Hvis man tar på seg dagens briller for å lete etter ting som kan støte i tidligere litteratur, da vil man finne mye, sier Kjersti Løken Stavrum til VG.

Hun mener også at justeringene tar bort Roald Dahls tanke bak bøkene.

– Dette var jo slik Roald Dahl ønsket at det skulle være. Han ville være frekk. Han ville sette det på spissen. Når man nå modifiserer originalen, tar forlaget vekk det som var forfatterens stemme og ønske. Ville han være konform?

– Jeg tror ikke det, sier Løken Stavrum til VG.

Frykter sensitivitetsbølge

Bruk av sensitivitetslesere er ikke utbredt i norsk forlagsbransje, men administrerende direktør Alexander Even Henriksen i Bonnier er redd for at det kommer for fullt.

– Dette er blitt veldig vanlig i Storbritannia, og jeg frykter at denne bølgen kommer til Norge, sier han og understreker:

– Vi har ikke, og har heller ingen planer om å ha sensitivitetslesere. Det er trist om vi kommer dit at litteratur skal slutte å forarge, sier Henriksen.

Han mener samtidig at språket noen ganger må moderniseres for å kunne forstås i vår tid.

– Men det er stor forskjell på om språkjusteringer gjøres på grunn av modernisering og pedagogisk tilpasning, eller om det gjøres ut fra politisk korrekthet, sier Henriksen som mener at å sensurere Roald Dahl ødelegger forfatterskapet:

– Noe av det berikende med Roald Dahl er jo nettopp at han er rampete og upassende. Ved å begynne å gjøre det rommet mindre, innskrenker vi også inn hva folk kan tåle, sier Henriksen.

– Skummel utvikling

Aschehougs forlagssjef for barn og ungdomslitteratur, Sverre Henmo, kjenner ikke til bruk av sensitivitetslesere i norske forlag.

– Det fremstår underlig at Roald Dahls forlag nå går inn og retter opp ting som en gruppe lesere mener fremstår støtende i vår samtid. Det er en skummel utvikling. Litteraturen må forstås ut fra den tiden den er skrevet i, og i dette tilfellet mister vi jo Roald Dahl oppe i det hele, sier Henmo.

Han mener dette aldri ville skjedd med klassisk voksenlitteratur.

– Det er ingen som ville gått inn og endret James Joyces «Ulysses». At Roald Dahls barnebokklassikere endres de fordi det kan være støtende for barn, er synd. Også barnelitteraturen skal være kontroversiell og provoserende. Vi trenger det, og barn tåler det, mener Henmo.

Han har selv vært med på å fjerne n-ordet fra Jostein Gaarders «Julemysteriet» og «Sophies verden».

– Dette var etter forfatterens eget ønske, og det føltes riktig og udramatisk ut. Det var ikke noe som åpenbart endret verkets karakter, sier Henmo.

Negerkonge ble sydhavskonge

Forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm, Ragnfrid Trohaug, utgir Astrid Lindgren på norsk. Hun mener det er en vesensforskjell på å fjerne n-ordet i Pippi Langstrømpe og det som nå skjer med Roald Dahls klassikere.

– Det var helt uproblematisk og naturlig å endre «negerkonge» til «sydhavskonge» i Pippi-bøkene. Det handler om at barna ikke skjønner at ordet ikke var ment nedsettende, og derfor gjør teksten vanskelig å forstå, sier Trohaug.

Hun avkrefter at Cappelen Damm bruker sensitivitetslesere, men mener det er naturlig for et forlag å bruke konsulenter i gjennomgang av nye bøker.

– Men det forlaget til Roald Dahl gjør nå, er som å rekke opp en strikket genser. Litteraturen består ikke slik den var, og det som gjorde Dahls forfatterskap så populært, nettopp det overskridende, det blir borte.

– Det skal bli interessant å se hvordan dette blir mottatt av forlagene som utgir Roald Dahl i resten av verden, sier Trohaug.

Kun på engelsk – foreløpig

Roald Dahls norske forlag, Gyldendal, ønsker ikke å svare på hva de synes om de britiske justeringene i bøkene. De sier det er for tidlig å si noe om hvilke endringer rettighetshaverne eventuelt ønsker for det norske markedet.

– Vi kommer til å gå i dialog med rettighetshaverne, og da vil vi være opptatt av å sikre at eventuelle endringer i norsk oversettelse vil bli tilpasset en norsk kontekst, sier kommunikasjonssjef Steffen Aagedal i Gyldendal til VG.