Linn Skåber om coronadagbok: − Frykten ligger som en puls
Ikke i sin villeste fantasi hadde Linn Skåber sett for seg at 50-årsdagen skulle ende opp som den gjorde.
50-årsdagen har vært en dag Skåber har tenkt på som en truende tordensky eller lys som en regnbue. Da datoen opprant 31. mars, var hele verden snudd på hodet, og bursdagen ble hverken det ene eller det andre.
– Men jeg var heldig som fikk bygget veranda på leiligheten en uke før, for da kunne jeg stå der og heise ned en bøtte som folk la gaver oppi, sier hun leende til VG.
Den folkekjære skuespilleren og komikeren la selv ut video av bøttestuntet på Instagram:
En tid før bursdagen forklarte Skåber i en podkast at hun ikke ville ha noe stort selskap, og at alle sånne planer var skrinlagt.
– Jeg sa at jeg heller ville møte én og en venn hver for seg og feire med dem. Snakk om troll i ord. Lite visste jeg da om at jeg ikke kom til å ha noe valg.
Skåber har senere fått vite at nærmere 200 venner og kolleger hadde planlagt å overraske henne.
– Sånne tanker er jo nesten hyggeligere enn selve festen. Jeg setter pris på at alle tenkte på meg.
I stedet ble det svært privat markering med sønnen Niels (17) og samboeren Simon Malm (47).
– Kjæresten min vet at det aller beste jeg vet, er pølser og snitter. På bursdagen laget han en kombo – trekantede brødskiver med pølser på. Og jeg fikk bursdagssang. Det var fint, rolig og upretensiøst i denne kjemperare tiden.
I den nye boken «30 dager i april 2020» har Skåber bedt 30 personer, kjente og ukjente, om å rapportere fra sin coronahverdag i dagboksform. Alle fikk utdelt hver sin dato, som de har fylt med både såre og humoristiske betraktninger.
Ideen ble født da Skåber før bursdagen begynte ane konturene av hva verden brått sto oppe i.
– Ofte tar de tingene jeg jobber med, som TV-prosjekter, mange år. Her fikk vi et sluttprodukt i rekordfart. Men alle tok det på alvor, så det er ikke noe slurveprodukt, altså.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mange av bidragsyterne skriver om redsel.
– Det er som om frykten ligger som en puls gjennom alle tekstene, sier Skåber.
– Jeg fikk den angsten selv også. Vanligvis er jeg ikke en redd person, og jeg er ingen hypokonder. Men jeg våknet plutselig i femtiden på morgen og tenkte: Skjer dette? Hvor mange feil kan jeg gjøre nå?
TV-veteranen tror det er viktig å snakke om disse følelsene. Hun beskriver det som en «skjelvenhet som ligger i oss alle». Selv plaget hun seg med tanker som:
– Gjorde jeg feil da sønnen min fikk møte den ene? Da jeg ikke vasket appelsinene jeg hadde med hjem fra butikken? Da jeg sto i panteautomaten? Fikk jeg dråpene fra dem jeg nettopp passerte på gaten? Jeg straffet meg selv litt og fikk panikk. Alt var så ubeskrivelig i begynnelsen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Skåber skulle vært på turné nå, men all jobb er satt på vent. Musikersamboeren har også fått alle oppdrag avlyst.
– Det er jævlig absurd. De sier at i krisetider lever kunsten. Så er det vi som må slutte å jobbe. Jeg tror folk er i sjokk over det. Ingen så dette komme. Hadde det vært krig, ville vi danset i hemmelige kjellere.
Skåber har permittert seg selv, men sier hun har økonomi til å klare seg. Da restriksjonene kom, ble hun bekymret for å havne i en slags komatilværelse. Derfor begynte hun å sette alarmen på tidligere enn normalt.
– Så sto jeg opp, fyrte opp i peisen, jobbet med ideer og lot som om jeg hadde en sjef, humrer hun – og røper at hun allerede er i gang med enda en bok.
TV-stjernen er glad for å ha en sønn og en samboer å dele disse nye, rare hverdagene med.
– Jeg tenker jo alltid at jeg klarer meg alene, men jeg må si at det virkelig hadde vært ille akkurat nå å være uten noen. Det er veldig fint å være oss tre.
Blant bidragsyterne i boken er frisør Caroline Denise Svendsen (33). Frisøren forteller blant annet om en regel hun har innført for seg og kjæresten sin.
– Siden alle er så ustabile i denne perioden, har Caroline lagt ned forbud om å gjøre det slutt i løpet av pandemien. Det synes jeg er en god regel, ler Skåber og legger til:
– Det hører med til historien at kjæresten fridde til henne tre dager senere.
Forfatter Anne B. Ragde (62) reflekterer i sitt bokbidrag over aldersdiskriminering utløst av corona:
«(....) jeg vil gjerne fremstå som maksimalt samfunnsnyttig, så ingen finner på å røske fra meg respiratoren for å gi den til en tanketom, kvisete syttenåring som liksom skal redde en verden han ikke aner hvordan fungerer, hvilke planter som er giftige, hvordan man strikker en hæl eller hva trakeotomi faktisk er.»
Skåber gjør seg også mange tanker om alder. Men hun er ikke lenger skremt over å ha fylt 50. Jobbtilbud og prosjekter er det ikke mangel på – i normale tider, vel å merke.
– Jeg har selv veldig mange ikoner og flotte damer som jeg respekterer. De har vært eldre enn meg, alle sammen.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Skåber beundrer folk som tør å være barnslige og nysgjerrige.
– Hvis jeg kan være med en nysgjerrig 70-åring hele dagen, så velger jeg det fremfor en 20-åring som føler at alt er på plass.
Skåber har ellers funnet den roen hun har jaktet på hele livet.
– Jeg er spesielt glad i Kolbein Falkeids dikt som handler om at døden ikke er så skremmende lenger, fordi vante fjellfolk har gått foran. Det synes jeg er så fint.
Og kanskje har nettopp corona bidratt til økt evne til å sakke farten.
– I denne situasjonen kan ikke jeg legge hånden på rattet og styre. Ting er avlyst og satt på vent. Samtidig føler jeg ikke at jeg skulle vært noe annet sted akkurat nå, sier Skåber, kjent fra en rekke oppsetninger, filmer og serier som «Best før», «Nytt på nytt», «Hjerte til hjerte» og «Lystløgner».
(Artikkelen fortsetter under videoen)
TV-kjendisen lærte tidlig fra faren sin at lykken egentlig består i å ligge under et bjørketre og se humla suse.
– Det er sikkert det som har gjort at jeg ikke er utbrent. Jeg har søkt den hvilen og trives best i hverdagen.
Forfatter Maja Lunde (44), som selv jobber med en roman om nettopp virus, skriver i sitt dagboksnotat om begravelser i coronaens tid.
«Vi er fratatt vårt viktigste verktøy i møte med sorgen. For hva er en gravferd uten dette: mennesker som samles utenfor kirken etter at seremonien er over, som tar hver andre lenge i hendene, som gråter og holder rundt hverandre?», skriver Lunde, som selv har vært med på å planlegge en gravferd. En annen har hun fulgt via Facebook.
«Tenk at begravelser er redusert til dette.»
– Ja, tenk på det – å måtte ta farvel med noen i denne tiden, sier Skåber.
Selv har hun bare ett ønske.
– Det er at jeg får leve lenge. Jeg kan av og til bli trist over å gå i Oslo, se hvor fint det er blitt og tenke: Hva om jeg ikke får sett dette ferdig?
Skåber har tro på en mer reflektert menneskehet, færre flyturer og flere togreiser.
– Det gjelder meg selv ikke minst. Jeg skjønner ikke at jeg har tenkt som jeg har gjort. Når stresset begynner igjen, tror jeg at jeg kommer til å søke de langsomme timene enda mer. Jeg håper folk tar mer tid til hverandre. Verden går på et underlig vis videre. Mange sier de ikke husker å ha sett våren så sterkt som i år. Men våren er verdt å se hvert år.
Tilbakeblikk på noen av Skåbers filmroller:
