Underholdende fra nytt stjerneskudd - Bokanmeldelse: «Altruistene» av Andrew Ridker

28-årige Andrew Ridkers debutbok «Altruistene» er bejublet i hjemlandet USA. Boken er både god og fornøyelig, men langt fra noen sensasjonell debutroman.

Andrew Ridkers debutroman «Altruistene» om «baby boomers» og avkommet deres, såkalte «millenials», var en av 2019s mest kritikerroste romandebuter i USA - og som så ofte er tilfelle med bejublede bøker fra USA, har det ikke tatt lang tid før den norske oversettelsen er klar.

Fått med deg denne sensasjonen: Eksplosiv romantrilogi av grensesprengende kvalitet!

Ikke alle såkalt «sensasjonelle» debutromaner er verdt å få med seg. Hypen som omgir dem, er ofte drevet frem av markedsmekanismer mer enn litterær originalitet. Når det er sagt, Andrew Ridker har skrevet en riktig så fornøyelig roman, selv om den på ingen måte er enestående.

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte», hevdet Lev Tolstoj i «Anna Karenina», ord som siden har kunnet stå som motto for en lang rekke fortellinger om dysfunksjonelle familier.

«Altruistene» har en del erke-amerikanske elementer. Litt flåsete sagt fremstår boken som en potpurri av Woody Allen og Jonathan Franzen, med elementer av tragikomisk familiesaga om foreldre og barn, generasjonskonflikter, samt hva det vil si å gjøre godt for andre enn en selv.

Hovedscenen er St. Louis i Missouri, der den mislykkede og ganske middelmådige ingeniøren Arthur Alter underviser ved universitetet. Hans kone, Francine, psykolog og familieterapeut, ble i sin tid motvillig med på flyttelasset fra Boston til innlandsbyen i «hjertet» av landet.

De har to barn: Introverte og homofile Ethan og opprørske, idealistiske Maggie, som vil gjøre verden til et bedre sted. De er typiske «millenials» som ikke helt har funnet ro og feste i tilværelsen. Etter at Francine er død, bor de begge i New York. Forholdet til faren er mildt sagt anspent etter morens bortgang og hans avslørte utroskap med en langt yngre kollega. Men en dag mottar de et brev fra faren der han ber dem komme hjem til St. Louis. Hva er det han plutselig ønsker av dem?

«Altruistene» er en roman som bruker og leker seg med mange velkjente ingredienser fra amerikansk kultur, med minst én spiseskje collegeliv og en god slump dysfunksjonell jødisk familie sentralt i miksen. Fortellerteknisk veksler boken mellom perspektivene til de fire familiemedlemmene. Et velbrukt grep som fungerer og gir dybe til såvel fortid som nåtid.

Siste: Instagrampoet utsolgt før utgivelse

Særlig Arthur og Francine trer frem som komplekse mennesker. De har begge feilet og gjort valg som har fått konsekvenser for livet slik det ble. Arthur kan minne om hovedpersonen i Coen-brødrenes film «A Serious Man» – en mann fra beskjedne kår med store drømmer som aldri blir virkeliggjort.

Alt i alt er dette en underholdende, velskrevet debutroman med et humoristisk, skeivt blikk på generasjoners ulike utfordringer og forventninger til livet. Som så ofte er tilfelle med oversettelser fra engelsk, høres ikke alle de kule språklige vendingene like bra ut på norsk, og originalspråket skinner flere steder for sterkt igjennom. Meg bekjent er dessuten en Fleshjack ikke først og fremst et massasjeapparat, men rett og slett et sexleketøy med rumpehull. 

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro