DRO TIL AFGHANISTAN SOM 21-ÅRING: Nicholas Dreyer (31) klarte ikke å forlate krigen og Afghanistan selv om han for lengst var tilbake i Norge. Nå er hans historie blitt til romanen «304 dager», skrevet av Simon Stranger.

Afghanistan-veteranen Nicholas: Satte dato for å ta sitt eget liv

Inne i den mørke skogen har den unge Afghanistan-veteranen Nicholas Dreyer bestemt seg: Han vil avslutte livet, 24 år gammel.

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel

Men så ringer han mamma, for noen må ta vare på hunden Buljo.

Og de to inngår en pakt, en annerledes selvmordspakt: Hun får ham til å love å holde ut en jul til. Så skal han få slippe, hun gir ham tillatelse.

Nicholas setter en dato.

Så starter nedtellingen: Det er 304 dager igjen til han skal ta sitt eget liv.

Nå har det gått over 2000 dager, og Nicholas’ historie er blitt til romanen «304 dager» – skrevet av Simon Stranger som i 2018 vant Bokhandlerprisen for «Leksikon om lys og mørke».

Simon og Nicholas’ bokhistorie starter med et forfatterbesøk på Elverum videregående skole – der Nicholas i 2019 tar voksenopplæring.

– Jeg gikk vel egentlig bare bort til Simon på oppfordring fra en venn og spurte: Vil du skrive en bok om meg, sier Nicholas Dreyer til VG.

Og sånt skjer jo stadig vekk med forfattere, men det er ytterst sjelden det blir bok av det.

Les VGs anmeldelse av boken her!

– Jeg var nok ganske lunken, men det var et eller annet der, så vi avtalte å møtes noen dager senere. Nicholas fortalte sin historie, og det var noe med hvordan han fortalte om veien ut av krigen som jeg ble veldig rørt av. Det var noe jeg ikke kunne forstå helt, og det fikk meg til å tenke at «her er det en roman», forteller Simon Stranger.

Samme kveld skrev han de første sidene av romanen som nå er ute i salg.

FORFATTEREN OG SOLDATEN: Simon Stranger og Nicholas Dreyer har fulgt hverandre tett de siste to årene i arbeidet med romanen «304 dager» som er basert på Nicholas’ historie.

– Vi har vel snakket hundrevis av timer på telefon etter dette første møtet, sier Simon, som lenge har vært opptatt av hva krig gjør med mennesker.

Nå fikk han se hva noen måneder i krigen i Afghanistan gjorde med en ung norsk soldat på 21 år helt på nært hold.

I KRIGEN: Nicholas Dreyer var bare 21 år da han var i tjeneste i Afghanistan i 2011.

Og det er ikke en unik historie. I Norge er det ifølge NRK flere som har tatt sitt eget liv (11) etter å ha tjenestegjort i Afghanistan enn antall drepte norske soldater (10) i tjeneste. I USA viste statistikk fra 2018 at rundt 8000 veteraner tok livet sitt årlig, det er 22 hver dag, ifølge blant andre Time Magazine.

– Du har kanskje hørt om 22 pushups-kampanjen? 22 pushups hver dag i 22 dager – for de 22 krigsveteranene som ifølge statistikken tar livet sitt daglig. Du kan tro jeg var med på den utfordringen, sier Nicholas.

– Det snakkes for lite om, og nå håper jeg også min historie kan hjelpe andre. Simon har vært med meg gjennom lyspunkt og det mørkeste mørke – og sett hvordan PTSD, posttraumatisk stresslidelse, utarter.

For krigen sluttet ikke, selv om han for lengst var hjemme i Norge.

– Jeg var i Afghanistan. Hele tiden. Jeg er det fortsatt i perioder. Var der for noen dager siden. Men jeg har lært meg å leve med nedeperiodene.

PTSD PÅ NÆRT HOLD: – Simon har vært med meg gjennom lyspunkt og det mørkeste mørke – og sett hvordan PTSD, posttraumatisk stresslidelse, utarter, forteller Nicholas Heimgaard Dreyer. Nå vil han hjelpe andre – og jobber frivillig for Likemannsnettverket til SIOPS, Veteranforbundet.

Da han starter å telle ned sitt eget liv, er han der hver dag, hver natt, hver time, hvert minutt.

Han har mistet kjæresten og jobben i forsvaret på Rena, han har smertefullt utslett over hele kroppen, klarer knapt å gå – og det kan gå seks dager uten at han får sove.

Han ser de avrevne kroppsdelene. Han gjenopplever bakholdsangrepet der han var millimeter fra å bli truffet. Han ser for seg mannen han har skutt mot. Han kjenner lukten av tørr sand.

Pakten med moren blir avgjørende.

– Samtidig som hun sa at hun ikke ville stoppe å kjempe for meg, så ga hun meg tillatelse og sa at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet. Denne aksepten var viktig for meg. Jeg fikk et mål i horisonten.

– Men så skjedde jo livet, smiler Nicholas.

Han fikk møtt andre veteraner som hadde det på samme måte, han åpnet opp om diagnosen i en blogg, fikk seg kjæreste som ganske fort ble gravid, og han møtte hesten Rambo.

MØTET MED HESTENE: Nicholas ble dratt med noe ufrivillig på et prosjekt der man bruker hester i terapien – og kan i dag si at det var helt avgjørende for ham. Her møtte Nicholas tilfeldig på politihesten Frøy da vi tok bilder ved Akershus festning i Oslo tidligere denne uken.

– Det var to filmskapere som var bekjente av familien som jobbet med et prosjekt om hester og terapi, og de spurte om jeg ville bli med blant annet til et veteransenter i USA der de brukte hester i behandlingen.

– Jeg var veldig skeptisk, jeg følte det var fullstendig bullshit.

– Men jeg ble likevel med dem til Kongsvinger der jeg møtte hesten Rambo. Det gikk vel nesten to timer uten at jeg merket det – der jeg bare sto inntil hesten og følte en vanvittig kontakt. Jeg kjente at noe løsnet, men ikke helt. Så ja, jeg ble med på den USA-turen.

Her løsnet alt.

– Jeg hadde fortsatt ikke trua. Bare ti minutter før jeg skulle inn til hestene på senteret, sto jeg og bannet. Men så gikk jeg inn, og det endret livet mitt.

– Hele rustningen kollapset, alt av følelser kom opp. Sorg, glede, sinne, tap – og jeg gråt i flere timer. Da jeg kom hjem tenkte jeg at jeg ville klare dette, og jeg tok ansvar for mitt eget liv.

Nå er han kontaktperson for likemannsnettverket til Veteranforbundet (SIOPS), tar etterutdanning og pusser opp huset utenfor Hamar. Han har to barn på fire og fem år. Og kan lese om seg selv i romanen «304 dager».

– Jeg er utrolig stolt av meg selv, og stolt av boken Simon har skrevet. Hele prosessen med romanen har også vært terapeutisk, det er noe med å få tømt alt som var inne i meg.

Den prisbelønte forfatteren Simon Stranger (45) gikk løs på romanskrivingen med dypt alvor.

– Det er annerledes å skrive frem en bok basert på en som har slike traumatiske opplevelser – og som fortsatt er i live. Det var jo ikke de jeg skrev om i «Leksikon om lys og mørke». Flere personer måtte anonymiseres og skrives om i forhold til virkeligheten. Det var ikke alle som ville være med i historien.

Husker du denne? Simon Stranger ble refusert av eget forlag, nå vil storforlag i USA satse

Han bestemte seg tidlig for at han ikke kunne skrive historien om den norske soldatens traumer uten å ta innover seg det afghanske perspektivet og hva vestens krigføring har ført til.

SUKSESS: Simon Stranger (45) ble i 2014 nominert til Nordisk råds litteraturpris for «De som ikke finnes», og fikk et kommersielt gjennombrudd med «Leksikon om lys og mørke» (2018) som ble kåret til årets beste bok av norske bokhandlere og er oversatt til over 20 språk.

– Jeg skapte derfor Arman, en fiktiv afghaner – basert på intervjuer med eksil-afghanere i Norge. Jeg lot ham være født i 1976, samme år som meg selv, og fikk gjennom dette med hele Afghanistans nyere historie. Det tragiske ved Afghanistans historie er at det var et land på vei mot demokrati og modernitet, men slik gikk det jo ikke.

I boken flettes de to historiene om Nicholas fra Norge og Arman fra Afghanistan sammen – til de til slutt møtes i et helt avgjørende øyeblikk.

– Disse to møtes i det øyeblikket som utløser Nicholas’ traumer: Bakholdsangrepet der han trodde han skulle bli truffet. Som forfatter har jeg stilt meg spørsmålene:

– Hvem skjøt den kulen, hvem var denne personen og hva var hans historie? Og slik skapte jeg Arman, forteller Simon Stranger.

Bakholdsangrepet i Bad Qaq – eller ja, hva tror du soldatene kalte det? – er øyeblikket Nicholas mener kroppen hans skrudde seg av.

BURDE SNAKKE MER: Nicholas Dreyer mener han ble både godt forberedt før han dro til Afghanistan og godt ivaretatt da han kom hjem, men vet i dag at det hadde gått bedre med ham om han hadde snakket om hvordan han egentlig hadde det mye tidligere.

– Kroppen kapitulerte, den skrudde seg av fordi den ikke skulle få vondt – som et slags urinstinkt. Bare at kroppen skrudde seg ikke på igjen selv om jeg overlevde, og selv om jeg kom hjem.

– Kroppen skrudde seg ikke på før jeg møtte hesten. Sånn føltes det i alle fall for meg. Kapittelet Afghanistan vil alltid være der, men det ER ikke Nicholas lenger.

Nå skal de to ut på skoleturné med romanen og Nicholas’ og Afghanistans historie.

– Det handler om at vi i Norge har sendt ut folk i krigen – og hvordan det har påvirket folk både her og der, sier Simon Stranger.

Bare for få uker siden var 20 års krig i Afghanistan over – og de siste norske soldatene vendte hjem. Taliban har igjen tatt makten – og boken er ikke blitt noe mindre aktuell.

– Jeg satt med språkvasken da Taliban inntok Kabul – og oppdaterte romanen helt til siste stund. Jeg skrev mens den var på vei til trykkeriet.

Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Røde Kors kan ringes på 80033 321. Kirkens SOS: 22400040. Og du kan nå Veteranforbundet SIOPS på: 22695600

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no