VANSKELIG: – Dette er en roman jeg har vanskelig for å engasjere meg skikkelig i. Det har kanskje med den litt stive fortellerformen å gjøre, skriver VGs anmelder om Jan Kjærstads nye roman. Foto: Frode Hansen, VG

Mystisk og distansert Bokanmeldelse: Jan Kjærstad: «Mr. Woolf»

VG:s terninger viser 4 prikker

Jan Kjærstad vil mye i sin nye roman. Men resultatet blir en merkelig konstruert
leseopplevelse.

Han er uten tvil en av de største kunnskapsnerdene blant våre skjønnlitterære forfattere, og Jan Kjærstad fornekter seg heller ikke i «Mr. Woolf». Her drysser han ut små forelesninger om mørk materie, om partikkelfysikk, om arkitektur og om jazz. Og som alltid hos estetikeren Kjærstad er mat og drikke sentrale ingredienser.

les også

Les den nå, for faen! Bokanmeldelse: Olaug Nilssen: «Ikkje tenk på det»

Det hele starter i Genève noen år inn i fremtiden, der William Abelson, nobelprisvinner i fysikk, har noe vesentlig å fortelle sin kvinnelige biograf. I en leilighet med utsikt til Mont Blanc, og med forskningssenteret CERN i umiddelbar nærhet, vil han lede henne på sporet av sitt livs viktigste historie.

Vi skal til Oslo i 2017, der den 31 år gamle William Abelson under en lunsj på Dovrehallen får et merkelig oppdrag av sin far, leketøysforhandleren Erasmus. Han må finne søsteren Liz, som ingen har hørt fra på lenge. William er utdannet fysiker, men jobber til daglig som barista, og finner ingen god grunn til å avslå oppdraget.

les også

Ikke-mysteriet Eidsvåg – bokanmeldelse: Bjørn Eidsvåg – «Tro og trass: Min vei, mine valg»

Dagen etterpå sitter han på et fly til Hongkong, med billetter som faren har kjøpt. Vel fremme kjenner han på underlig vis sin fars tilstedeværelse i millionbyen. Samtidig som han også, direkte og indirekte, føler seg truet.

Slik starter opprullingen av en fantasifylt historie, der William får vite ting om sin far som han aldri før har kjent til. Jakten på søsteren glir over i jakten på et nytt, fantastisk leketøy. En supernova, kaller fysikeren William det. Det viser seg at faren Erasmus har hatt en finger med i utviklingen av dette leketøyet, en av hans mange hemmeligheter.

les også

Norges nye krimprinsesse? Bokanmeldelse: Agnes Ravatn: «Dei syv dørene»

Som så ofte hos Kjærstad er også årets roman en lagdelt fortelling, der ulike historier og tidsnivåer skjuler seg i hverandre. For William leder oppholdet i Hongkong ham i tillegg på sporet av den banebrytende Abelson-modellen, en teori for å forstå og «fange» mørk materie. Og hans senere billett til Nobelprisen.

les også

Gjesp, vi er i popbransjen – bokanmeldelse: Ørjan Nilsson – «Morten Harket: Hjemkomst 1993-1998»

Men et kjernepoeng for Kjærstad er at ekte kunnskap og innsikt er noe flyktig, som bare lar seg fastholde en kort stund. Det er mange fine og lyriske partier i denne romanen, ikke minst de innforlivede portrettene av søsteren og især faren Erasmus. Boken er tilegnet forfatterens egen far Leif, som døde i fjor, og kan sikkert med fordel leses som et farsportrett.

les også

Kaotisk om krigen – bokanmeldelse: Ingar Sletten Kolloen: «Under krigen. Vi må ikke falle»

Likevel er dette en roman jeg har vanskelig for å engasjere meg skikkelig i. Det har kanskje med den litt stive fortellerformen å gjøre, der den allvitende jeg- fortelleren beretter hele historien i fortid. Slik blir jeg som leser stående på utsiden og betrakte det som skjer. I stedet for å føle at dette faktisk er noe jeg er med på å oppleve.

Det betyr ikke at Jan Kjærstad har skrevet en dårlig roman. Den virker bare litt distansert.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder