Berlinerpoplene 4: Her blir det lesefest!: Bokanmeldelse: Anne B. Ragde: «Alltid tilgivelse»

Hun har sannelig håndlaget i orden, Anne B. Ragde, når hun nå endelig tar tak på ny i historien om folket på Neshov.

Her strømmer de mot leseren, alle skikkelsene, lekende lett og trekkes inn i en ny stor vev med løse tråder og åpninger for nye fortellinger i mange år framover. Joda, her blir det lesefest for Ragde-fans.

De tre første bøkene om den dysfunksjonelle familien Neshov kom for mange år siden, «Berlinerpoplene» i 2004, «Eremittkrepsene» i 2005, «Ligge i grønne enger» i 2007.

Les: Slik skrev Anne B. Ragde fortsettelsen

I denne nye boken «Alltid tilgivelse» er det bare gått tre år siden sist. Men Ragde har likevel måttet skape en historie med atskillige små tilbakeblikk for å rekapitulere for leseren hvem og hva, når og hvor. Det gjøres elegant, men krever sin plass og preger også romanen. Ragde skriver og dikter gjennom denne boken fram et nytt startpunkt, den framstår på et vis som en ny startroman, for kan hende en ny trilologi?

Torunn står i sentrum i «Alltid tilgivelse», odelsjenta som i sin tid flyktet over hals og hode fra det stusslige livet på den forfalne grisegården. Torunn lever nå, i romanens start, i skogen i Maridalen på en hundegård, sammen med slabbedasken Christer som utnytter henne og er notorisk utro.

Les: Sykehjem kritiseres i Ragde-bok

I stedet for å bli med som «handler» under Finnmarksløpet for samboeren, hopper hun av i Trondheim. Hun oppsøker onkelen Margido, begravelsesagenten, og hun blir med til sykehjemmet der farfar, gamle Tormod, lever. Begge mennene kvikner til liv når Torunn dukker opp. De to har savnet henne som bare forsvant så raskt. Men det er alltid tilgivelse, sier farfaren til henne.

Anne B. Ragde har en stor styrke i research og detaljer og miljøskilding. Hun kan atskillig om hundekjøring, begravelsesfirmaers arbeidsoppgaver - fra å rykke ut ved trafikkulykker, til stelling av lik og seremonier og forpliktelser overfor kundene. Margido driver gammeldags og har for få ansatte, og selv lever han spartansk med matpakker og enkel middag – helt til Torunn blåser liv i ham.

Forrige bok: Sterkt og utleverende fra Anne B. Ragde

Den største ødselheten i Ragdes skildringer er selvsagt igjen, i Danmark, hennes annet hjemland. I København bor onkelen Erlend, esteten, og hans mann Krumme, en frodig og fyldig sjefredaktør i BT, og deres tre små barn, som de har fått sammen med paret Jytte og Lizzi. Beskrivelsene av overfloden i hjemmet hos Erlend og Krumme er en herlig harselas.

Her får barna merkevareklær, oppfølging som overgår det meste og kvalitetstid i eventyrfortelling om kvelden. Her er det penger i overflod, all hjelp, pleiere, vask og service bestilles bekymringsløst. Og det går i champagne og konjakk rett som det er, på en vanlig hverdag. Men så oppstår det plutselig en situasjon også i København, som signaliserer at fortsettelse følger!

Det avgjørende dreiningspunktet i «Alltid tilgivelse» er at Torunn tar et livsvalg som ikke skal røpes i detalj her, men hun sliter med at hun sviktet familien og forlot Neshov for tre år siden. Og da hun igjen inntar gården, gyver hun løs på vask og rydding så det skvetter på sidene, med Margido som offensiv medspiller, med støtte fra venninne og sannelig også en skeptisk mor i Oslo – som begge snart vil komme på besøk.

Ragde har lagt ut atskillige frampek for fortsettelsen - og hun har selv allerede varslet enda en Neshov-roman.

Dette er ingen komplisert roman, mye feelgood, men replikker og miljøene er ragdesk så det holder, morsomt å lese.