VENSTRE-KRIM: Jon Michelet og Jan Guillou var venner hele livet - og utviklet seg parallelt som forfattere gjennom flere tiår. De var like gamle, hadde begge opprinnelse i Østfold (Guillous mormor kom derfra), og begge var Akp (ml-)ere Her er de fotografert i Stockholm i 1991 - da de begge hadde stor suksess som venstre-krimforfattere. Foto: Snare, Knut

Jan Guillou: - Jeg er Sveriges Jon Michelet, og Jon var Norges Jan Guillou

Jan Guillou (74) har gjennom fem tiår og et langt vennskap følt et stort slektskap med Jon Michelet - og han forteller at Michelet helt fra de møttes på slutten av 60-tallet snakket ustoppelig om drømmen om å skrive om krigsseilerne.

I kveld deltar han på lanseringen av Jon Michelets siste bok i serien «En sjøens helt», boken Michelet akkurat rakk å fullføre før han døde 14. april i år - 73 år gammel. Jan Guillou skal samtale med Michelets datter Marte Michelet og forfatterkollega Tove Nilsen på Vippa i Oslo - der det blir servert både sjømannsgryte og sjømannskor.

Bakgrunn: Slik var Jon Michelets siste kapittel (VG+)

– Det er jo ikke sikkert jeg har så mye å bidra med, men det var umulig å utebli fra enn sånn anledning. Jon og jeg har fulgt hverandre siden slutten av 60-tallet, og uansett hvor lang tid det gikk mellom hver gang vi så hverandre - var det som om det var i går. Vi hadde en unik kjemi, forteller Jan Guillou til VG på telefon fra Sverige.

Les: Utdrag fra Jon Michelets siste bok

Jan Guillou mener at de to levde parallelle liv på hver sin side av grensen.

les også

Jon Michelets datter i minnetalen: – Du kan aldri bli et spøkelse

– Vi har et langt vennskap bak oss. Jeg føler meg som Sveriges Jon Michelet. Og jeg vet at han kjente seg som Norges Jan Guillou. Det snakket vi om flere ganger, sier Guillou som forteller at Jon Michelet helt siden de møttes første gang snakket om at han ville skrive om krigsseilerne.

Men Guillou mente det var umulig.

– Jeg sablet det ned, jeg mente det var alt for mye research som måtte til. Helt uoverkommelig mye research.

Men de to forsatte å snakke om Jons drømmeprosjekt - gjennom 50 år.

GODE MINNER: Jan Guillou (74) kommer til Oslo i kveld for å samtale om sin avdøde venn og kollega Jon Michelet på lanseringen av den aller siste boken i Michelets serie om krigsseilerne. Foto: ORRE, PONTUS

les også

Slik var Jon Michelets siste kapittel

Pluss content

– Helt fra vi var veldig unge, og før vi begge to hadde debutert som forfattere, snakket vi om dette. Jeg var pessimist, jeg syntes det var altfor stort. Det ligner jo mer en akademisk doktoravhandling enn litteratur, men han beviste jo til slutt at jeg tok feil. Han lykkes ikke bare å gjennomføre prosjektet, han fikk også veldig mange lesere, sier Guillou.

– Men jeg tror at hadde han startet med dette prosjektet som nybegynnerforfatter, så tror jeg kanskje ikke det hadde gått. Det var helt rett å vente. Det var noe som vokste i ham gjennom alle år, mener Guillou.

Han ble svært lettet over å høre at Jon Michelet rakk å fullføre den aller siste boken på dødsleiet.

– Hans død kom jo ikke overraskende, for han hadde en lang sykdomsperiode bak seg. Men jeg ble lettet da jeg fikk høre at han hadde fullført sitt magnum opus om krigsseilerne. Det han hadde snakket om i 50 år.

I 50 år hadde de også den samme diskusjonen:

DISKUTERTE I 50 ÅR: Jan Guillou og Jon Michelet på Café Opera i 1991. Ifølge Guillou diskuterte de i alle år hvordan de kunne skrive progressiv litteratur som når ut til mange mennesker. Foto: Snare, Knut

– Vi diskuterte alltid hvordan man skulle skrive progressiv litteratur som når ut til mange mennesker. Vi så på det som vår oppgave å gå i mot oppfatningen om at god litteratur har få lesere. Jon og jeg mente at enhver idiot kunne skrive litteratur som når få lesere. Men for oss, som venstremenn, å prøve å nå et stort publikum med noe viktig, det var et mye vanskeligere spørmål.

Men jammen klarte de to helt parallelt å løse problemet.

– Jon begynte å skrive venstre-krim, og jeg skrev spionromaner med samme politiske innhold. På den måten klarte vi å nå ut. Vi hadde etter mange års diskusjon klart vårt oppdrag som venstre-forfattere.

Han husker ikke eksakt årstall, men han husker godt hvor han traff Jon Michelet første gang.

– Det må ha vært før AKP (ml) fantes, så jeg tipper slutten av 60-tallet. Det var ml-bevegelser både i Oslo og Stockholm, og vi ble invitert til våre kamerater i Oslo på noe vi kalte kulturmøte. Her skulle vi blant annet diskutere sikkerhetsspørsmål etter noen episoder der staten ved hjelp av infiltratører forsøkte å gjøre oss voldelige. Men det ble ikke diskutert så mye sikkerhet på møtet. Jeg traff Jon Michelet, og vi kom fort i snakk om de litterære problemene. Og det fortsatte vi å snakke om resten av livet.

Fått med deg? Livsverket kan bli TV-serie til 150 millioner kroner

Da vi spør om han har noen morsomme historier å fortelle om Jon, svarer han:

– Det spørs hva du mener, men altså, vi var ganske anstendige menn. Joda, vi kunne drikke rikelig, men ikke for mye. Vi opptrådte alltid anstendig - og det var ikke noe drama med oss. Bare denne stadige diskusjonen om vårt litterære problem, sier han.

les også

Holt om Guillou: - At en så klok mann kan si så dumme ting

Men én gang de IKKE fikk møttes da Jan var i Oslo, skjedde det noe som ble viktig for Guillous forfatterskap:

– Det var i 1984, og jeg ringte Jon for å høre om han ville drikke øl og diskutere det vanlige. Men datteren hans Marte hadde øre- eller halsbetennelse, og mens Jon prøvde å fikse barnevakt, promenerte jeg i Oslos gater. Plutselig merket jeg at jeg hadde overvåkningspolitiet etter meg, noe jeg syntes var litt rart - for på den tiden var jeg jo en kjent TV-programleder, sier Guillou som bestemte seg for å leke katt og mus med politiet. Han gikk innom forskjellige steder, som dameundertøysavdelingen på Glassmagasinet.

– Der var det jo ikke så lett for mannlige politimenn å følge etter uten å bli lagt merke til. Jeg hadde det gøy og bedrev en lang lek den ettermiddagen. Og da Jon ringte og sa at han ikke fikk barnevakt, dro jeg til Fornebu. På flyturen hjem til Stockholm, skrev jeg ned ideen til min første Hamilton-roman. Bygget på det jeg hadde opplevd i Oslo den ettermiddagen - og takket være Martes halsbetennelse.

Mens Jon Michelet på denne siden av grensen de siste årene lykkes stort med sitt enorme prosjekt om krigsseilerne, lykkes Jan Guillou i Sverige med et like enormt prosjekt, serien «Det store århundret».

GuillouVil skrive til han dør

les også

Guillou vil skrive til han dør

– Det er jo nesten komisk. Vi utviklet oss parallelt som forfattere. I den siste boken min, er Jon faktisk med. Jeg forteller om kulturmøtene med våre norske forfatterkamerater, og der er det en som heter Jon som vil skrive om sjømenn hele tiden, sier Jan Guillou som hele livet følte et enormt slektskap med Jon Michelet.

– Jeg kan egentlig bare beskrive ham som den norske varianten av meg selv. Vi var veldig like, men det var faktisk én ting jeg kunne lære litt av ham: For han var en mye mer optimistisk person enn det jeg var. For ham fantes ikke samme hinder for gjøre det umulige.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder