Kompromissløs Snowden! Bokanmeldelse: Edward Snowden: «Systemfeil»

Varsleren Snowden er like kompromissløs.

Det begynner allerede å bli en stund siden 2013, da amerikanske Edward Snowden med sine massive avsløringer av amerikansk dataovervåking sendte rystelser gjennom store deler av verdens medieoffentlighet.

Rystelsene hadde sitt episenter i USA, der datanerden Snowden selv hadde vært et lite tannhjul i det store apparatet bestående av blant annet CIA og National Security Agency (NSA).

Etter terrorangrepet 11. september 2001 hadde det skjedd en radikal omdreining i de hemmelige tjenestenes muligheter til å drive overvåking av egne og andre staters innbyggere. Parallelt med en nesten ufattelig utvikling av digitale verktøy og datakapasitet gjennom det 21.århundret, lå alt til rette for at menn med Edward Snowdens bakgrunn ble rekruttert inn i det hemmeligste av de hemmelige tjenestene.

Men i motsetning til så å si alle sine kolleger skulle altså Snowden få politiske og moralske betenkeligheter ved arbeidet han bidro til. Et arbeid som blant annet besto i å tilrettelegge for å laste ned absolutt alt av data- og telefontrafikk over hele kloden.

Det var disse avsløringene om metadata og masseovervåking, først i The Guardian og Washington Post, som gjorde at han skrev seg inn i historiebøkene. I dag lever Edward Snowden i (ufrivillig) eksil i Russland.

Den som leter etter hans egentlige, dypeste motivasjon for å komme med disse avsløringene må imidlertid vente godt halvveis inn i boken.

Først blir vi tatt med til en oppvekst i 1980- og 90-tallets USA, der unge Edward (født i 1983) snart fant ut at han hadde et unikt talent for dataprogrammering. Det begynte med en Nintendo-maskin, før det splitter nye internettet for alvor åpnet dørene inn til en ny og vidunderlig verden for ham og hans jevnaldrende: Internett var hans generasjons Big Bang, et herlig, åpent anarki der hacking først og fremst ble sett på som et anti-autoritært opprør av pur unge menn.

Men nå er alt snudd på hodet. I dag har myndighetene gradvis invadert privatlivet vårt, og Snowden ser begynnelsen på et totalitært samfunn også i de liberale, vestlige demokratiene.

«De har hacket grunnloven», skriver han. Og i det amerikanske begrepet «Whistleblower», som handler om enkeltborgerens ansvar for å varsle om maktmisbruk fra staten eller dens representanter, finner Edward Snowden støtte til det han selv har gjort. Slik varsling er ment å skulle gjenopprette maktbalansen mellom borger og stat, understreker han.

Det dramatiske høydepunktet i «Systemfeil» er fremdeles historien om hvordan Snowden planla og gjennomførte de store avsløringene i 2013. Ellers er det mer snakk om å samle en historie mellom to permer, enn å komme med så mye egentlig nytt.

Masseovervåking kontra personvern er fortsatt en påtrengende problemstilling i vår digitale og nyautoritære verden. Og Edward Snowden betaler fortsatt prisen i sin uvisse utlendighet, eller med hans egne ord: «Eksil er en uendelig mellomlanding».