LYSENDE MØRKE: «Eit nytt namn» er siste del i Jon Fosses storverk Septologien - og den får terningkast 6! VGs anmelder skriver: «Jon Fosse tar skrivingen sin til et sted der ingen annen norsk forfatter kan følge ham.»

Besettende Fosse-finale! Bokanmeldelse: Jon Fosse: «Eit nytt namn»

Jon Fosse avslutter sitt mørke romanverk på lysende vis.

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel
VG:s terninger viser 6 prikker

Med denne utgivelsen er «Septologien» endelig avrundet. Et romanverk i syv deler, fordelt på tre bøker hver utgitt med et års mellomrom.

Det vil bli stående som et hovedverk i Fosses prosadiktning, etter min mening fullt på høyde med dramatikken som har gjort ham verdensberømt.

Forrige bok: Enestående bra!

«Septologien» kan oppleves som et ganske malende, monotont verk.

Preget av gjentagelser og handlingsmønstre som stadig vever seg inn i hverandre. Det handler mye om identiteter som smelter sammen, og om tankemønstre som bare vanskelig lar seg bryte.

Men like mye handler det om sorg og smerte, og om å gripe det eksistensielle i tilværelsen. Ofte ved å la de små, trivielle tingene speile det virkelig store.

Som i de forrige bindene er det kunstmaleren Asle som er fortelleren, og som tidligere befinner vi oss i den mørkeste av årstidene, like før jul.

NOBELKANDIDATEN: Jon Fosse er oversatt til nærmere 50 språk, og han har vunnet en rekke prestisjetunge priser. Hans navn kommer alltid opp før Nobelprisen i litteratur skal deles ut.

Asle vil ikke male lenger, og han bestemmer seg for å levere alt han har stående av arbeider til sin faste gallerist i Bjørgvin (Bergen). Det er tid for å avslutte.

Samtidig kan han ikke gi slipp på tankene om sin navnebror og dobbeltgjenger som ligger på sykehuset i byen. Slik fortsetter Asle å nøste opp i historien til «den andre» Asle - et slags forvridd speilbilde av ham selv.

Lest? Norges 10 heteste forfattere!

Men han henger også fast i minnene om sin store, avdøde kjærlighet Ales. Også her faller flere brikker på plass når det gjelder historien om de to elskende.

Fortelleren Asle er i den livsfasen at han egentlig ikke vil noen ting lenger. Aller minst vil han tilbringe julen hos Guro, søsteren til naboen Åsleik, og enda en (dobbel)skikkelse fra de to første bøkene. Men det er nå engang det han har lovet at han skal.

Sjøreisen til Guro på julaften danner rammen for avslutningen på dette verket.

«Septologien» er også en kunstnerroman, der fortelleren fremhever bildekunstens fortrinn foran diktningen. Ord lyver nemlig hele tiden, skal vi tro Asle. Bare i kunsten lever både ånd og virkelighet.

Les også

Fått med deg denne terningkast 6-boken?

Jan Grues «Hvis jeg faller» er både vakker og hard – og det er en slik bok som gjør at man sitter igjen med stor…

Og endelig er det en bok om det sterke behovet for å tro på en (katolsk) gud: Gud er «det lysande mørkret der inne i ein.»

Mens det monotone i de forrige bøkene kunne oppfattes som ganske seigt, skrur Fosse i dette bindet opp tempoet betraktelig. Akkurat som i en velkomponert symfoni bygger det seg opp til en besettende finale.

Alt ligger selvsagt i språket, og de siste sidene er det som om minner, sorg, trosbekjennelse, drømmer og angst blander seg i en suggererende strøm. At det hele munner ut i en bønn om syndsforlatelse er vel akkurat slik det må være.  

Jon Fosse tar skrivingen sin til et sted der ingen annen norsk forfatter kan følge ham.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no