Lykkes enda bedre! Bokanmeldelse: Nina Lykke: «Full spredning»
Få lykkes bedre med å harselere med oss bortskjemte nordmenn enn Nina Lykke.
«Jeg passer ikke til å være lege, passer ikke til å leve i en familie, passer ikke til noen ting.»
Slik tenker Elin, hovedpersonen i Nina Lykkes nye roman «Full spredning», med undertittelen «En legeroman». Den voksne trassalderen, også kjent som midtlivskrisa, har rammet Elin for fullt.
Hun er en allmennpraktiserende fastlege i 50-årene. Hun er gift med Aksel, som er ortoped ved Rikshospitalet, og sammen har de to voksne døtre, som også skal bli leger. Døtrene har flyttet hjemmefra, og Aksel bruker hvert ledige minutt på å løpe eller gå på ski i skogen. Hjemme i rekkehuset i Grenda sitter Elin. Å drikke Vinmonopolets dyreste papp-Chablis foran TV-en er det eneste hun har lyst til.
Så, hva gjør man om man kjeder seg alene hjemme, kveld etter kveld, med litt for mye vin innabords? Jeg vet ikke med deg, men Elin leter opp gamlekjæresten Bjørn på Facebook. Det skal vise seg å bli skjebnesvangert.
Ganske snart flytter hun ut av rekkehuset, og inn på det lille kontoret sitt. Der sover hun i en stol og tar imot den ene pasienten mer irriterende og kravstor enn den andre.
En deprimert lærer skal ha henvisning til psykolog, og en 39 år gammel kvinne insisterer på å ta abort fordi den etterlengtede graviditeten kræsjer med ferieplanene hun har lagt. En tjukkas med all verdens livsstilssykdommer slutter likevel ikke å røyke og drikke. En vellykket, men akk så livstrøtt kjendis-komiker vil dø. Og en ung jente sier hun sliter med angst og hulker og gråter fordi familien skal feriere i Nice «i år igjen».
(For øvrig en historie jeg kjenner igjen fra Anniken Jørgensens bok, som jeg anmeldte i fjor.)
Nina Lykkes tredje roman ligner riktignok på de to foregående romanene hennes, «Oppløsningstendenser» og «Nei og atter nei». De er også misantropiske og morsomme, og handler også om middelklassen og middelaldrende kvinners midtlivskriser.
I «Full spredning» treffer Lykke enda bedre. Gjennom pasientene og naboene i småborgerlige Grenda får Lykke fortalt flere historier, malt et bredere bilde av det norske samfunnet og menneskene som bor her.
Åh, som Elin hater bortskjemte nordmenn som har som hobby å «lytte til kroppens signaler». Og naboene, de småborgerlige naboene i Grenda. Som har langt mer irriterende karaktertrekk og vaner enn «kaffe latte og el-sykler», som har blitt symbolene på byfolk. Naboene, som så gjerne skulle hatt noen homofile eller utenlandske naboer, men bare om disse homofile eller utenlandske naboene er akkurat som dem selv.
I «Full Spredning» er det rett og slett blitt mer plass til samfunnssatire, som Lykke behersker så godt. Det er flaut og gjenkjennelig, morsomt og mørkt. Ingen beskriver den hvite middelklassens uutholdelige letthet morsommere enn Nina Lykke.
Etter suksessen med «Nei og atter nei» i 2016 fikk Nina Lykke mange fans. De kommer ikke til å bli skuffet.
