SUKSESS: Karl Ove Knausgårds kamp har blitt en knusende seiere i bokform. Foto: Scanpix

- Knausgård kunne knekt av presset

Tore Renberg om Knausgårds taktikk for å takle presset

Karl Ove Knausgårds forfatterkompis Tore Renberg mener presset mot kameraten har vært så massivt at han kunne ha brutt sammen.

Lena Storvand
ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL

Renberg - som ble kjent med Knausgård under studietiden i Bergen - synes det har vært underlig å betrakte Knausgård-feberen i Norge.

- Det er litt sånn fremmedgjørende, nesten. Det er veldig sært.

- Snakker du og Knausgård om det?

- Ja, en gang i blant, men han har vært veldig, veldig flink til å skjerme seg. Jeg kan begynne å si noe på telefonen, og han sier «nei, nei, jeg vil ikke høre!» Jeg får ikke lov til å si noe.

Renberg tror kameratens beslutning om å skjerme seg er veldig smart.

- Det var et valg han tok tidlig, og det viste seg at det ble klokere og klokere. Han virker som en jernstang, han er ekstremt sterk både i kroppen og hodet sitt. Men til og med Karl Ove kunne blitt knekt av det presset.

- Rørende bok

Ifølge Renberg er Karl Ove Knausgårds femte bok et sterkt og trist, om mange, fortvilte forsøk på å få kjærligheten til å fungere.

- Det er en ganske rørende bok. Det er først og fremst en roman om ham selv og hans kamp for å bli en forfatter og om hans kjærester, sier forfatter Renberg.

Han har vært uformell konsulent på kameratens store litterære prosjekt, og dukker selv opp som romanfigur i den kommende boken. Utgivelsesdato er 15. juni.

VG Nett-leser:«Nå har til og med Jesus lest Knausgård sin selvbiografi»Si din mening!

KNAUSGÅRD-VENN: Forfatter Tore Renberg. Foto: Scanpix

Handlingen er i hovedsak lagt til studietiden i Bergen. Det var der de to ble kompiser. De møttes i studentradioen.

- Han var sivilarbeider der, han var lang som en sjiraff og røykte som en fabrikk. Og han lyste for meg med en veldig tilstedeværelse og en utrolig intensitet. Vi ble venner der, og det har vi vært siden. Det er et vennskap jeg er veldig takknemlig for, sier Renberg.

Møtet mellom de unge, ambisiøse herrene var helt essensielt.

- Vil du si det var et retningsgivende møte?

- Ja, det har jeg inntrykk av, absolutt. Jeg var så ung da, jeg var jo nitten, tyve år, og han var tross alt et par år eldre enn meg, han hadde også et slags anstrøk av storebror for meg da, minnes Renberg.

Og det til tross for at alt sto i stampe for Knausgård på denne tiden.

- Ingenting var gitt ut, han var så selvkritisk at det var helt vondt å se på. Han holdt på med den ene forbannede novellen sin i et halvt år! Det folk må skjønne er at den Knausgård vi kjenner nå, han lot vente på seg. Han satt og filte og filte og ble aldri fornøyd. Mens Tore dundret av gårde, skrev side opp og side ned.

- Det var jo en - for å bruke det uttrykket - kamp for ham. Og det satt veldig langt inne og det skulle ta veldig mange år før demningen brast. Nå har hele Norge sett hva som skjedde da den brast, humrer Tore Renberg.

Han er ikke overrasket over den enorme interessen for Knausgårds prosjekt. Men selv var han ikke forberedt på kameratens utlevering.

Utleverende

- Det var veldig overraskende at han skulle gå så langt i forhold til det selvbiografiske. Min første tanke var «Herregud!». Min andre tanke var «Selvsagt!». Selvsagt var det han som skulle gjøre dette på denne måten.

Kameratene har lest alt av hverandre i mange år. Han synes det er litt spesielt å være med i bind fem selv.

- Jeg er jo ganske mye med, særlig på slutten. Jeg synes det er greit jeg, altså; «ja vel, så ble jeg en romankarakter». Det synes jeg er helt fint.

Etter studietiden i Bergen holdt de kontakten.

- Det var jo ikke noe glamorøst liv. Vi hørte på musikk og drakk øl og snakket om litteratur, sier Renberg om årene i Bergen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder