NY BESTIALSK VEI: Unni Lindells første krim om Marian Dahle er ikke noe for sarte sjeler. Her er hun i Geitmyra parsellhage på Sagene i Oslo, der hun hentet inspirasjonen til sin siste bok.
NY BESTIALSK VEI: Unni Lindells første krim om Marian Dahle er ikke noe for sarte sjeler. Her er hun i Geitmyra parsellhage på Sagene i Oslo, der hun hentet inspirasjonen til sin siste bok. Foto: Line Møller VG

Mørk og makaber Lindell - ikke for sarte sjeler: Bokanmeldelse: Unni Lindell: «Jeg vet hvor du bor»

BOK

Unni Lindell tar en dystrere retning med sin nye krimserie.

Publisert:

«Jeg vet hvor du bor» er en av forfatterens mørkeste bøker, og understreker samtidig den retningen nordiske krimbøker har tatt de siste årene: sadistiske seriemord.

Antihelter på kollisjonskurs med alt og alle, og en dyster handling som beveger seg mer og mer bort fra virkeligheten. Vi fikk en liten smakebit i «Brudekisten», men Lindell tar den helt ut denne gangen.

Siste Cato Isaksen-krim: «Brudekisten»

Etter 10 bøker har hun satt sin krimhelt Cato Isaksen i en birolle, og lar Marian Dahle bære hovedhandlingen i boken. Marian er en fascinerende karakter med mer dramaskapende potensial enn Isaksen, og det blir spennende å følge hennes utvikling i fremtidige bøker.

I denne boken har hun flyttet inn i et dragehus på Frogner i Oslo, sammen med boxeren Birka, men huset blir ikke den trygge havnen som Marian hadde sett for seg. Hun sliter med ettervirkningene etter sin forrige sak, og snart invaderes hun av gjenstridige maur. Mye tyder også på at noen forfølger henne.

Fikk med deg? Terningkast 6 til Karin Fossums nye krim

Marian blir overbevist om at stalkingen har sammenheng med saken hun har begynt å arbeide med: En cold case-sak fra femten år tilbake hvor lille Thona forsvant sporløst fra en parsellhage i Oslo.

Samtidig er to personer ute på et særdeles bestialsk hevntokt. Ved hjelp av en grusom innretning, som Lindell har kalt tronen, må de utvalgte ofrene lide for antatte synder. Selve innretningen minner om en hendelse fra en av Val McDermids bøker, og er ikke lesing for sarte sjeler.

I skildringen av Thona-saken legger Lindell seg tett opp mot virkeligheten. Kripos har nylig opprettet en cold case-enhet, og deler av Thona-saken synes også å være inspirert av faktiske kriminalsaker.

Sjekk ut: Fjorårets store snakkis i USA, «Et lite liv»

Det er i den andre bihistorien at taket i virkeligheten glipper. Sadistiske mordere har blitt en altfor gjennomgående klisjé i kriminallitteraturen, og en god krimforfatter som Lindell burde ikke behøve å skape sadistiske plott for å tekkes en sjanger hvor mange av bøkene ofte er preget av nettopp dette.

Stort intervju: Pønsker ut bestialske drap mens hun passer barnebarna

Forlaget burde for øvrig spandert bedre korrektur på en av sine viktigste utgivelser denne høsten. Her endres tidsform plutselig i et kapittel, og boken preges ellers av for mange skrivefeil.

Sjekk topplisten: Forfatter tjente 815 millioner kroner på ett år

Det er i skildringene av omgivelser, natur og de sedvanlige gamle damene at Lindell skinner. Hun har et meget godt blikk, skaper de rette stemningene med språket og beskriver menneskers viderverdigheter på besnærende vis. Og hun er god på å konstruere kriminalgåter.

Deler av plottet i denne boken er på høyde med hennes beste bøker, og på sitt beste er «Jeg vet hvor du bor» en intenst spennende sidevender med store doser nifs uhygge.

Hadde Lindell bare droppet de bestialske delene av romanen og fokusert utelukkende på Thona-saken kunne dette blitt en skikkelig innertier.

Her kan du lese mer om