SLUTT FOR BENGTZON: – Svakheter til tross: På sitt beste skriver Liza Marklund glimrende, mener VGs anmelder Tom Egeland om Liza Marklunds siste roman om Annika Bengtzon, den ellevte i rekken. Foto: Vigmostad & Bjørke ,

Bokanmeldelse: Liza Marklund: «Jernblod»

Annika Bengtzons siste sak

Så er det slutt. Etter elleve bøker – og enda flere drap – har Kvällspressens tabloidjournalist Annika Bengtzon løst sin siste sak.

  • Tom Egeland
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

4 av 6

I «Jernblod» vender Liza Marklund tilbake til historiene om den drepte stripperen Josefin («Studio sex», 1999) og uteliggeren i «Fasadefall» (2013). Etterforskningen og en pågående rettssak kaster nytt lys over de gamle kriminalgåtene – og utløser nye. Her møter vi seriemordere og uskyldig mistenkte side om side.

Samtidig forsvinner Annikas søster Birgitta og etterlater seg noen forvirrende tekstmeldinger.

I tillegg tematiserer romanen avisenes overgang fra papir til nett. Papirutgaven av Kvällspressen blir lagt ned. Gjennom hele serien har journalistikk og etikk vært et gjennomgangstema – og denne siste boken er papiravisenes elegi.

Da Marklund debuterte med «Sprengeren» i 1998, føyde hun seg inn i rekken av kvinnelige krimforfattere på full fart inn i den ellers så mannsdominerte sjangeren. Internasjonalt gjorde Sara Paretsky, Sue Grafton og Val McDermid krimsuksess med kvinnelige helter.

Her hjemme ble Kim Småge (1983), Kjersti Scheen (1991), Anne Holt (1993), Pernille Rygg (1995), Karin Fossum (1995) og Unni Lindell (1996) etter tur utropt til krimdronninger.

Sammen har de bidratt til fornyelsen av krimsjangeren – ikke minst med parallellfokuset på privatliv og familiekonflikter. Og de har vært med på å løfte skandinavisk krim ut i verden.

«Jernblod» er intenst nervepirrende og underholdende. Spenningen bygger seg opp til et heseblesende thrillerklimaks. Dessverre skjemmes romanen av noen svakheter:

• Jeg synes Marklund har valgt litt for mange synsvinkler.

• Henvisningene til tidligere bøker gjør at leseren sitter med en vag følelse av å ha glemt en hel masse.

• Den største svakheten er løsningen. Her tyr Marklund til en av kriminallitteraturens store klisjeer – det er nesten som om butleren gjorde det. Av hensyn til leserne kan jeg hverken røpe eller problematisere min innvending.

Likevel: På sitt beste skriver Liza Marklund glimrende. Hennes penn er poengtert og med snert.

Annika Bengtzon portretteres troverdig og mangefasettert. Partiene om hennes panikkangst er strålende.

«Jernblod» er et spennende punktum på en krimserie som har bergtatt millioner av mennesker verden over.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder