• Skrev bok om krigstraumer

    Rahma Hamed (20) flyktet fra krigen i Irak med familien da hun var fem år gammel.

    Publisert 03. november, kl. 15:54

  • Nå har hun skrevet bok om hvordan barndomstraumene har påvirket henne.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å bli forfatter. Jeg ønsker å skrive noe som er inspirerende og vekker følelser hos mennesker. Men jeg skjønte at den første boken måtte være min egen historie, sier den ferske forfatteren Rahma Hamed (20).

Rahma (20): − Religion gjør mental helse til et tabu

Publisert:
Artikkelen er over to år gammel

Hamed var tre år gammel da krigen i Irak brøt ut i 2003. To år senere flyktet hun med familien til Norge, først til den lille kommunen Hemnes i Nordland, og noe år senere sørover.

Nå har 20-åringen skrevet den selvbiografiske boken «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen», hvor hun skildrer hvordan det er å bære på traumer fra barndommen, falle for fristelser og gjøre feil.

– Det handler om å nå bunnen for å kunne reise seg igjen, sier den unge debutforfatteren.

Ville gi ut anonymt

Da Hamed begynte på bokprosjektet, ville hun helst utgi anonymt. Hun var redd for reaksjoner hvis hun utleverte seg selv og andre i en bok.

– Men så vil jeg jo å være en brobygger mellom det etnisk norske og flerkulturelle, så jeg skjønte at jeg ikke kunne være anonym.

Hamed presiserer at hun har snakket med venner og familie som hun skriver om i boken, og at hun har fått deres godkjennelse.

Som en kjærlighetssorg

Overgangen fra Mosul til Hemnes var ikke helt enkel for Hamed som femåring. Store deler av barndommen hadde allerede vært preget av soldater, bomber, skudd og usikkerhet.

– Selv om jeg var i Norge, som er et trygt land å være i, var jeg livredd. Jeg følte meg ikke trygg.

– Hvordan var det å vokse opp med to ulike kulturer?

– Det forvirret meg. Helt siden jeg var liten har jeg følt at jeg har hatt en slags kjærlighetssorg. Jeg ville gå med både bunad og hijab, men turte ingen av delene, i frykt for at den norske eller den islamske kulturen ikke skulle godta meg.

Hamed forteller at det var tøft å flytte til Norge og begynne på skole her. Hun slet med å få seg venner, og var mye alene.

– Men jeg fikk en venninne, som så at jeg sto mye alene.

I flere år hadde ikke de to jentene kontakt, men etter at Rana Blad skrev om Hamed i forbindelse med boklanseringen, tok barndomsvenninnen kontakt med henne.

– Det var veldig koselig!

– Trenger gode terapeuter

Da Hamed var 15, flyttet familien til østlandet. Der startet problemene for alvor for tenåringsjenta.

– Jeg hadde store vanskeligheter med å passe inn, og etter hvert ble jeg veldig dårlig psykisk.

Hamed hevder at familiens religion gjorde det vanskelig for henne å få behandlingen hun trengte da hun ble syk.

– Det er et problem at religion gjør mental helse til et tabu. Vi må snakke om det. Gud er kanskje en super terapeut for noen, men vi trenger gode terapeuter på jorden også.

Les også: Fem år siden flyktningkrisen: Verre for barn på flukt

Hamed fikk etter hvert diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos en psykolog, og havnet i barne- og ungdomspsykiatrien.

Diagnosen kjennetegnes ved sterke og svingende følelser, identitetsproblemer, vanskeligheter i forhold med andre mennesker og impulsive handlinger.

Psykologen hennes mente at problemene kom som følge av traumene hun opplevde i barndommen.

– Du kan dra fra krigen, men krigen drar aldri fra deg.

Ekstra ille for barn

Jon-Håkon Schultz er professor i pedagogisk psykologi på UiT. Han forteller barn som utsettes for traumatiske hendelser kan få sterke reaksjoner som de kan bli plaget med over lengre tid. Særlig ille er det hvis du opplever gjentagende hendelser og konstant lever i redsel.

– Det er ekstra ille for barn, fordi det påvirker utviklingen deres. De får ikke levd et vanlig liv, og det kan påvirke den sosiale utviklingen, hvordan vennskap og relasjoner du har til andre blir, sier Schultz, og understreker at det er store individuelle forskjeller.

Ifølge professoren er det avgjørende at barn som har flyktet fra krig opplever trygghet. Problemene kan bli store hvis den som har flyktet fra krig ikke greier å roe seg ned.

– Da lever du på et trygt sted som om det var krig. Vi må komme i posisjon til å hjelpe flyktningene til å roe seg ned, slik at de får den hjelpen de trenger så de kan nyttiggjøre seg.

Schultz sier at forskningen viser hvor ille det kan gå med flyktningbarna, og at det er en påminnelse om hvor viktig det er å få dem ut av pågående kriser.

– Statistisk sett vet vi at krig går hardt ut over barna, men med god hjelp i etterkant, hvis man kommer til trygge forhold, er mulighetene for et godt liv absolutt til stede.

Les også: Håp om fred i blodig konflikt

Ville vise frem traumene

Hamed forteller at noe av hensikten med boken var å vise frem traumene sine. Hun mener mange som har opplevd krig gjemmer de vonde opplevelsene, og at religionen har noe av skylden for det.

– Man må vise traumene sine for å få hjelp, men i religionen min finnes ikke psykiske lidelser, sier Hamed.

Som barn i Irak opplevde Hamed at en bombe eksploderte i nærheten av huset hennes mens hun sto i dusjen. I ettertid turte hun ikke å lukke øynene mens hun dusjet, og måtte bruke svømmebriller for å ikke få såpe i øynene.

– Jeg ser at jeg har fått vaner på grunn av traumene. Jeg sover for eksempel alltid med åpne gardiner for å ha oversikt.

I tillegg forteller 20-åringen at hun sliter med å skape relasjoner til andre.

Les også: Mener at norsk forlagsbransje er «kritthvit»

Må få lov til å gjøre feil

Da Hamed fikk diagnosen, ble hun rasende på hele verden. Hun følte det som om ingen ville ha noe med henne å gjøre lenger.

– Hjemme var jeg som en fremmed. Foreldrene mine var redde for diagnosen, og jeg holdt meg for meg selv. Det endte med at jeg tok noen dårlige valg.

Hamed forteller om rus, og at hun endte opp i et miljø med kriminalitet.

Nå er hun opptatt av å få frem at muslimske jenter også må få lov til å gjøre feil.

– Boken er skapt for alle unge, foreldrene deres og folk som jobber med ungdom. Den gir en større forståelse for hva barn kan gå gjennom.

Nå håper Hamed at flere tør å snakke om mental helse, også i muslimske miljøer.

Les også: Norske bokhandlere: Dette er årets beste bøker 2020

Overveldende respons

Hamed er helt overveldet over respons på boken. Ap-leder Jonas Gahr Støre har blant annet sagt at boken er viktig å lese, og hun er med i den nye musikkvideoen til artisten Mugisho.

– Det er helt sykt. Jeg trodde aldri at boken skulle skape så mange reaksjoner. Det er jo bare min historie, og hvem bryr seg egentlig om den? Jeg er jo ikke Sophie Elise.

Det går bedre med Hamed i dag enn for noen år siden. Hun bor for seg selv, tar opp fag, holder foredrag om psykisk helse og drømmer om å studere psykologi.

– Men jeg er fortsatt påvirket av det jeg har opplevd, og har tøffe perioder. Jeg vet at arrene gror sakte. Jeg kommer alltid til å bære dette med meg.

Publisert: