TAR FARVEL: Lars Sasbye Christensen (65) tar farvel med det som VGs anmelder mener er et ruvende forfatterskap med et verk som vil bli stående som et høydepunkt. Foto: Janne Møller-Hansen

Et høydepunkt i forfatterskapet! Lars Saabye Christensen: «Byens spor. Skyggeboken»

VG:s terninger viser 5 prikker

«Skyggeboken» er en emosjonell berg- og dalbane å lese - og en engasjerende og tett befolket avslutning på en trilogi som vil bli stående som et høydepunkt i forfatterskapet.

«Fiksjonen er et svært fotgjengerfelt», skriver Lars Saabye Christensen et sted i denne tredje og siste boken om familien Kristoffersen fra Fagerborg og alle de andre vi er blitt kjent med de siste tre årene.

Les: Lars Saabye Christensen tar farvel som forfatter (VG+)

Og sannelig; det er lite å si på persongalleriet leseren presenteres for gjennom de over 500 sidene. Allerede i bokens første setning møter vi igjen Kim, Gunnar, Sebastian og Ola fra «Beatles», og jommen dukker det ikke også opp referanser til blant annet «Halvbroren» – et annet av Saabye Christensens absolutte hovedverker.

Dette grepet gjør det også mulig for forfatteren selv å gå inn og ut av handlingen, og fortløpende kommentere egen skriving: «Jeg er en uvedkommende. Jeg stiller meg lagelig til for hugg. Jeg gjør det likevel. Jeg kan ikke annet denne gangen.»

Terningkast 6 til «Byens spor 2»!

Han betrakter kritisk sin egen bok, ja hele sin forfatterkarriere, og lar betraktningene om fiksjonsverket gli over i tanker om sin egen kropp og kreftsykdommen som nå herjer ham «in real life». Han er grepet av alvor, han kommenterer det han anser som nåtidens holdningsløshet i møte med terrorisme, og gir inntrykk av å være en mann som har fått dårlig tid her i livet.

Slik skaper Saabye Christensen en ekstra dimensjon i teksten, en følelse av at det står svært mye på spill for ham denne gangen. Avstanden mellom forfatter og leser blir på et vis overskredet. Spenningen smitter over på leseren, og skaper sympati og intensitet.

les også

12 boktips for årets bokhøst

Da rimer det sånn sett godt at handlingen i «Skyggeboken» i hovedsak er lagt til 1960-tallet, oppbruddet og rastløshetens tiår fremfor noe. Jesper, hovedpersonen fra de to forrige bøkene, er trukket noe tilbake i historien til å begynne med. Han er mest tilstede som et savn i tilværelsen til moren Maj, søsteren Stine og bestevennen Jostein. Slik får disse og andre mer plass og oppmerksomhet.

Les starten:  Som VG+-abonnent kan du lese et utdrag av første kapittel av «Skyggeboken» her!

Særlig portrettet av Stine er et lite tidsbilde i seg selv. Den skoleflinke medisinstudenten må gjennom mange private og politiske runder for å finne seg sjæl. Mens Jostein, slakterens sønn, trer frem som en både handlekraftig og empatisk karakter. Saabye Christensen skriver fint om 60-tallets ungdom og deres syn på seg selv og samtiden, også her er de selvbiografiske sporene tydelige.

RINGEN SLUTTET: På mange måter oppsummerer Lars Saabye Christensen (65) sitt forfatterskap i «Skyggeboken» - der han lar hovedpersonen fra «Beatles», Kim Karlsen, komme på besøk og hjelpe den sentrale karakteren Jesper Kristoffersen i «Byens spor». Foto: Janne Møller-Hansen

Når Jesper etter hvert glir mer og mer inn i handlingen, samles også alle trådene, alle de litterære motivene og alle nye og gamle karakterer. Ikke akkurat i en pen knute, men i det minste i noe som kan minne om en happy ending. Det kan vi trenge, for å lese «Skyggeboken» er noe av en emosjonell berg- og dalbane.

Fikk med deg? Den første «Byens spor»-boken: Sterke følelser

Kanskje kan man ane en viss litterær utmatting her og der. I starten er historien litt tannløs, og enkelte av karakterene – som Stines rivaliserende guttevenner Are og Robert – blir i overkant stiliserte. Det er heller ikke like mange av de nærmest impresjonistiske og følelsesmettede Oslo-stemningene som gjorde fjorårets bok, «Byens Spor. Maj», til en så enestående leseropplevelse. Men det er en følelsessterk finale.

For skal vi ta forfatterens egne ord på alvor, så er «Skyggeboken» et farvel med et ruvende forfatterskap. Det hviler da også en stemning av evig september og avskjed over Lars Saabye Christensens litterære verden. 

Men la meg minne om at det er noe som heter indian summer. Den inntreffer nesten hvert år.

Siste ord er neppe skrevet.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder