JAKTEN PÅ EN LILLEBROR: I 1997 får en norsk familie «tildelt» en ny sønn og bror: Tre og et halvt år gamle Aleksej som bor på et barnehjem i Murmansk. Bilder og brev utveksles, alt er klart, men så går det ikke som planlagt. Foto: Privat

Broren som aldri kom: Kristin Molvik Botnmark: «Hva skjedde med Aleksej? Jakten på en lillebror»

VG:s terninger viser 4 prikker

Den norske dokumentarboken «Jakten på en lillebror» er en trist og ganske opprivende historie om hvordan små mennesker kan bli ofre for store krefter.

Foto: Vigmostad&Bjørke

Det unge ekteparet Kristin og Børre vil så gjerne gi datteren Victoria en bror eller søster. Og når naturen ikke vil samarbeide, bestemmer de seg etter grundige overveielser for å adoptere.

På dette tidspunktet, siste halvdel av 1990-tallet, er Russland blant de mest aktuelle landene for utenlandsadopsjon. Mange vil sikkert huske tv-bildene av overfylte sovesaler med apatiske og underernærte barn fra den gang. Og i 1997 får den lille familien «tildelt» en ny sønn og bror, tre og et halvt år gamle Aleksej som bor på et barnehjem i Murmansk.

Fått med deg? Nå selger Karen (22) mer bøker enn Jo Nesbø

Bilder og brev utveksles, og fra Norge sender de lille Aleksej et spesiallaget album med fotografier av hans nye familie, og hilsener på russisk. Alle gleder seg, også Victoria som nå skal bli storesøster.

FAMILIE PÅ VENT: Kristin og Børre og datteren Victoria med bamsen de skal gi til Aleksej. Bildet er tatt i 1998. Foto: Privat

Men så rammer marerittet. Parallelt med det politiske og økonomiske sammenbruddet i Russland rundt århundreskiftet, skjer det også en politisk motivert innstramming av muligheten for adopsjon av russiske barn. Hele prosessen stopper opp, byråkratiet er fullstendig ugjennomtrengelig, og familien må se hvordan Aleksej så å si glipper bort mellom fingrene på dem.

Sjekk ut 12 boktips for høsten!

Mens de voksne etter en tid prøver å komme seg videre og «glemme» den lille gutten, blant annet ved å adoptere to andre barn fra Sør-Korea, nekter Victoria å gi slipp på broren hun nesten fikk. Uten at foreldrene vet det, leter hun videre på digitale plattformer, og hun innretter seg i tillegg slik at hun kan tilbringe siste år av videregående som utvekslingselev i Moskva. Her er hun flere ganger nære ved å komme på sporet av Aleksej, men bare nesten. 

Ved en tilfeldighet får moren Kirstin i 2015 rede på dette stedige arbeidet som Victoria har bedrevet i alle disse årene. Og slik har det seg at foreldrene blir med på å fullføre «jakten» på Aleksej. Hvor ble han egentlig av, og hvordan gikk det med ham som voksen mann?

les også

Britney Spears + Linnéa Myhre = Sant! Bokanmeldelse: Linnéa Myhre: «Meg, meg, meg»

Jeg skal ikke røpe slutten her, men kan likevel avsløre såpass som at Aleksej, i likhet med en milliontall andre foreldreløse og hjemløse barn, også som voksen måtte betale en høy pris for den dype sosiale krisen som red Russland under Jeltsins regime.

Ut av dette materialet er det kommet en sår og engasjerende fortelling, som både viser hvordan adopsjon i seg selv kan være en følelsesmessig risikosport og samtidig får frem behovet for forsoning og avklaring fra mennesker som er rammet av krefter mye større enn dem selv. 

Et flatt, monotont språk gjør likevel at dette dessverre ikke blir en stor litterær opplevelse. Men lest som ren dokumentar må historien om Aleksej likevel sies å ha kvaliteter.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder