BESTSELGERLISTE: Forfatter Ketil Bjørnstad er både pianist, komponist og forfatter. Flere av bøkene hans har toppet bestselgerlistene i Norge, Frankrike og Tyskland.

BESTSELGERLISTE: Forfatter Ketil Bjørnstad er både pianist, komponist og forfatter. Flere av bøkene hans har toppet bestselgerlistene i Norge, Frankrike og Tyskland. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Bokanmeldelse: Ketil Bjørnstad - «Verden som var min. Tyvetallet»

De gode venners minnebok. Det gode mennesket fra Bunnefjorden.

NY BOK

Ketil Bjørnstad

«Verden som var min. Tyvetallet»

ROMAN

827 sider, 239 kroner

VG:s terninger viser 4 prikker

Ketil Bjørnstad skal ha for sin stamina. Femte murstein på fem år foreligger i romslig tid før høstsesongen. «Tyvetallet» er en bok med atskillig sjarm, men også med et krevende omfang.

Det er et arbeidsmessig løft bak disse drøye 800 sidene, om forfatterens tiår fra 2000 fram til 2010. Multitalentet Bjørnstad får igjen full uttelling for sine detaljerte 7. sanser og notatbøker, med avtaler og alskens detaljer fra eget musiker-, forfatter og privatliv.

Boktips til ferien? Ubehagelig og knallgod krim

Boken opererer med et vell av navn, med og (litt for mange) uten etternavn, kjendiser og ikke-kjendiser, mennesker fra den verden som var Bjørnstads i overgangen mellom 50- og 60-årene. De er gode mennesker, de aller fleste, bare en og annen har det skåret seg med.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

BOK: Romanverket «Verden som var min» er femte bok, fra det femte tiåret om det som skal bli i alt seks tiår. Foto: Aschehoug

Her er memory lane for Bjørnstads venner så det monner. Her er togturer, humpete busser og flyreiser – er det noe sted i verden Ketil Bjørnstad ikke har vært?

Bjørnstad vet at han fikk gratis vin og en pose med peanøtter da han returnerte fra Kirkenes en vinterdag i 2008. Han har vært innelåst om natten på norske hotell som ikke har penger til nattevakt, men tradet seg til en flaske vin og knekkebrød. Og han har sølt syltetøy på gardinene på luksushotell i München.

Fikk du med deg? Få flere boktips og ferske bokanmeldelser her!

Bjørnstad har sittet med sine egne håndskrevne kilder ved siden av tastene og gledet o gremmet seg over sitt liv, striden med sin gamle lærer Dan Lindholm fra Steinerskolen, kvaler over veivalg, musikkprodusenter, barnløshet, faglig usikkerhet, livet underveis i all forstand. Dette er det mest levende i boken – når noe skjer i Bjørnstads eget liv.

Innrammingen av verden, Åsta-ulykken, angrepet på tvillingtårnene, Irak-krig og andre kriser, nasjonale ulykker og tragedier som trekkes inn, er vel kjent og forblir flimrende. Det er Bjørnstad leseren faktisk vil lese om. På det beste er han god.

Ketil Bjørnstad: – Jeg stakk fingeren i halsen

Når Bjørnstad beskriver flygel etter flygel, svinger teksten. Han skildrer sceneoppsett, mestring av arrangørkaos, improvisasjon i fleng fra et omflakkende konsertliv, sammen med en perlerad av musikere. Her kunne han ha dvelt mer.

I «Tyvetallet» står Ketil Bjørnstad fram som en moden mann med tvil, usikkerhet og styrke, og med omsorg nedover og oppover. Han og samboeren flytter til Nordstrand med havutsikt over Bunnefjorden og henter en datter fra Kina, og familiegleden overrisler sidene. Like varmt og tidvis bevegende er skildringen av foreldrene, der helsen skranter, og begge kommer på sykehjem. Ketil Bjørnstad kjører rovdrift på egen helse, hans evne til å overse kroppens signaler, dårlig pust og hjerteflimmer som går over i flutter, er fascinerende og velberådd selvutleverende.

Bøkene kalles romaner, men de er en sjangerhybrid, en miks av erindringer, refleksjoner - en særegen bjørnstadsk virkelighetslitteratur. Han er god på komposisjon og får fikst til mang en cliffhanger. At han først og fremst er historieforteller, og ikke kildekritisk historiker, vitner hans framstilling av Treholt om. Bjørnstad er selvsagt gjest på Arne Treholts 60-års feiring i Moskva, og her gjengis lengre samtaler med Gennadij Titov og Vladimir Sjisjin som sier Treholt aldri var spion, han var bare en venn. Og Bjørnstad mer enn antyder at Treholt ble forgiftet, med anonyme sykehusansatte som kilde.

Sta som en bukk er forfatteren, alle de som har påpekt at denne romansyklusen hadde hatt godt av innstramming, spissing og nedkorting  har ikke blitt hørt. Hvorfor skulle han lytte? Bjørnstad gir svaret selv. Da hans forlagsredaktør ringte og sa at romanen «Til musikken» ikke var ferdig, sa Bjørnstad den var ferdig. Forlaget kunne si nei. «Aschehoug har refusert meg før». Men da vet redaktøren også konsekvensene: «At jeg går til et annet forlag». Nei, hvem vet hva Aschehoug har sagt til forfatteren, når «Verden som var min» til nå har solgt rundt 150 000. Årets bok er tykk som aldri før, og legges ut med kjempelav pris, så her blir det salgssuksess okke som.

Ennå står første bok, «Sekstitallet», som den absolutt beste i Bjørnstads personlige maraton. Denne anmelder ser fram til en slutt med svung, som tar seg inn og opp på samme nivå som starten.

Lykke til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder