VERDT VENTETIDEN: Det skriver VGs anmelder om Torgrim Eggens biografi om Axel Jensen. Foto: Terje Bringedal, VG

En god story om et ekstremt liv – Bokanmeldelse: «Axel» av Torgrim Eggen

VG:s terninger viser 5 prikker

I Axel Jensens liv var det mye av alt. Det er ikke det minste rart at Torgrim Eggen har brukt ni år på å samle dette livet mellom to permer. Nå er boken her, og vi kan fastslå at det var verdt ventetiden.

For det er blitt en god story! Bra du ikke druknet underveis, Eggen!

Husker du? Eggen truet VGs anmelder med drukningsdød etter terningkast 2

Selv med over 600 sider til disposisjon er det som om Axel Jensen mer enn én gang truer med å sprenge rammene for en biografi.

Han var grenseoverskridende på så mange måter: Uhemmet rusmisbruker, notorisk utro, voldelig løgnhals – og han oppførte seg som en episk drittsekk overfor sine egne barn.

I tillegg var han en av de mest originale og etter min mening morsomste norske forfatterne på 1900-tallet. Mot slutten av livet ble han også en viktig samfunnsdebattant med stor gjennomslagskraft.

Biografien om Axel nominert til Brageprisen før utgivelse

Bakgrunnen hans er som hentet ut fra en gammeldags, borgerlig roman. Oppvokst i relativ velstand som sønnesønn av «pølsekongen» Axel Jensen, men preget av en psykisk ustabil mor. Det var rastløshet snarere enn trygghet som formet ham, og allerede som svært ung mann søkte Axel seg mot en nihilistisk og esoterisk verdensanskuelse. Jazz-rampen fra Oslo vest reiste til Sahara for å finne seg selv, men fant i stedet den første kimen til 1960-tallets hippiekultur.

En salig blanding av alternativideologier, mystisisme, tarotkort og annen kling-klang. Og dop. Allerede tidlig på 1960-tallet hadde Axel Jensen utviklet et betydelig LSD-misbruk. 

Men han var heller ikke noen kostfornekter når det gjeldt andre stoffer, eller alkohol. Forfatteren som slo igjennom med den erotisk utfordrende «Line» i 1959, ble derfor også mindre og mindre produktiv utover på 1960- og 70-tallet. 

Det vil si: han skrev og skrev, men klarte bare sjelden å ferdigstille noe. På denne tiden samarbeidet han også tett med Hariton Pushwagner (Terje Brofos), som fikk sin store biografi i fjor.

Terningkast 6: Den ultimate biografien!

Kinogjengere har i høst kunnet se filmen om Axel Jensens første kone Marianne Ihlen, og parets liv på den greske øya Hydra sammen med blant andre Leonard Cohen. Livet her får også sin rettmessige plass i biografien, som for øvrig er utstyrt med et flott bildemateriale.

les også

Eggen i ny Jensen-bok: Fantaserer om å se aktor i lakk og lær

Det er i det hele tatt mye kulturhistorie, mange miljøer, flere land og talløse kvinnehistorier dette livet rommer. Torgrim Eggen har valgt en nokså refererende og nøytral fortellerstemme. Han vil heller vise frem enn forklare, og det kan jeg jo forstå. På den andre siden blir han også i overkant forsiktig her og der. Jeg skulle gjerne sett flere selvstendige analyser, og et mer aktivt forfattergrep. Detaljnivået er tidvis så høyt at det truer med å gå på bekostning av fremdriften i selve storyen. 

Enkelte småfeil når det gjelder navn, yrkestitler og årstall må man vel bare leve med i en så stor bok.

Mot slutten av livet ble Axel Jensen rammet av den grusomme muskelsykdommen ALS, og ble gradvis mer og mer pleietrengende. Paradoksalt nok ble hans siste år, lenket til sengen i Ålefjær, også blant hans mest produktive. Aller mest imponerende fra den tiden er kanskje boken «Gud leser ikke romaner», om fatwaen mot Salman Rushdie og «Sataniske vers». 

Gud og satan altså. Axel Jensen var alltid klar for en god story!

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder