INNLEGG I DEBATTEN:  Irske Louise O´Neill (født 1985) debuterte med «Only Ever Yours» (2014), og «Hun ba om det» er hennes andre bok.
INNLEGG I DEBATTEN: Irske Louise O´Neill (født 1985) debuterte med «Only Ever Yours» (2014), og «Hun ba om det» er hennes andre bok.

Bokanmeldelse: Louise O´Neill : «Hun ba om det»

  • Kristine Isaksen
Publisert:
BOK

Debattbok i romanklær om seksualisert vold, som brenner mer i et katolsk samfunn enn i Norge.

Verken hovedpersonen eller familien hennes er spesielt sympatiske, men likevel føler leseren med dem når de stuper på den sosiale rangstigen. Snart tør de knapt å forlate sitt eget hjem i frykt for naboenes hatske blikk og kommentarer.

Hvorfor så skamfulle? Hvorfor så uglesette? Fordi datteren er blitt gruppevoldtatt på fest av fire lokale gutter «fra de beste familier».

I første del følger vi smellvakre Emma i hennes verden der alt og alle ligger framfor hennes føtter. Hun er flink på skolen og drømmer om å flytte til London. I helgene drikker hun seg full og har sex. Dette slår hardt tilbake på henne når hun etter en fest med alkohol og narkotika blir voldtatt av flere og filmklipp lagt ut på Facebook. Her kommer tittelen inn: for var det ikke slik at hun hadde bedt om dette lenge? Hadde hun ikke også på seg en uforskammet kort og sexy kjole?

Dette kjenner vi igjen fra norsk debatt: kvinners oppførsel og utseende kan klandres når de blir utsatt for voldtekt. Men reaksjonene som Facebook-postene skaper i boka, er uforståelige for meg. Emma får null sympati, blir frosset ut og stemplet som hore. Selv om det er åpenbart at hun er bevisstløs på filmklippene.

Emma sier at hun lot som hun sov. Hun skjønner at det er en vanskelig situasjon hun setter seg selv og familien sin i. Ikke bare er hun tatt på fersken beruset, men også som et seksuelt objekt. Aldri mer kan hun være pappas vesle prinsesse. At Emma er offer for overgrep, er det urovekkende få som er opptatt av.

Første del er uengasjerende lesning med overfladiske beskrivelser av personer og tenåringsliv. Romanen blir bedre når den går tettere på familien. Slutten viser på brilliant vis hvordan den lille familien skritt for skritt blir trengt opp i et hjørne før Emma kapitulerer og frafaller anmeldelsen. Irsk dramatradisjon er rik på fortettet familiedrama der alkoholmisbruk spiller en rolle. Familien etter katastrofen har inntruffet er full av drepende dialoger, der alt av skakt og vondt veller fram. Verdt et teaterstykke alene.

Boka gir et interessant innblikk i et verdikonservativt samfunn der lokalpresten har mye makt, og jenters ære er strengt bundet til kropp. Men medrivende blir den først mot slutten, og det politiske budskapet overdøver det meste.

Romanen er et viktig feministisk skrift for irsk ungdom. Men at den skal føre til den store masselesningen på norsk, tror jeg ikke.

Anmeldt av: Kristine Isaksen

Her kan du lese mer om