FEMINIST: Anne Bitsch (1978) er en dansk-norsk forsker, feminist og forfatter. Hennes bok «Går du nå, er du ikke lenger min datter» vakte i fjor stor oppsikt for sin åpenhet, og hun mottok Kritikerprisen.
FEMINIST: Anne Bitsch (1978) er en dansk-norsk forsker, feminist og forfatter. Hennes bok «Går du nå, er du ikke lenger min datter» vakte i fjor stor oppsikt for sin åpenhet, og hun mottok Kritikerprisen. Foto: Annemor Larsen

Bokanmeldelse: Anne Bitsch: «Brev til en ufødt datter. Om frihet, sex og søsterskap»

BOK

Anne Bitsch’ nye bok er en bok som det er all grunn til å oppfordre unge kvinner – og andre kvinner – til å lese.

Publisert: Oppdatert: 27.08.18 13:27

Fjorårets bok, «Går du nå, er du ikke lenger min datter», slo inn i offentligheten med stor kraft, gjennom utleverende skildringer av egen familie og personlige oppveksterfaringer.

Grepet denne gang er annerledes. Den nye boken består av en rekke brev til en oppdiktet datter, Emma, etter den russiske anarkisten Emma Goldman, som av en partikamerat på fest skal ha sagt at det ikke passet seg for en leder å danse. Til det skal Goldmann ha svart: «Hvis jeg ikke får danse, er det ikke min revolusjon».

Sjekk: Her er flere boktips bokhøsten 2018

Det er for så vidt ikke mye dans i Anne Bitsch nye bok. Men hun sier flere steder at brevene er født av et ønske om endring og håp. «Et ønske om at vi som ga dere livet, etterlater en verden som er bedre enn den dere ble født inn i». Hun vil skrive om friheten, ikke bare friheten den enkelte forsøker å skape for seg selv, men den friheten vi befinner oss i når vi strekker oss ut og inn i et større fellesskap.

Få kan skrive om overgrep mot kvinner som Anne Bitsch. I boken er det mange tråder til fjorårets bok. Hun har samtidig en stor kunnskapsbase, gjennom sitt doktorgradsarbeid har Bitsch fulgt mer flere hundre avgjørelser i lagretten og observert 21 rettssaker i Norge i årene.

Her er skildringer fra norske rettssaler som gjør inntrykk – om kvinners bøyde hoder, ryggen som ser ut til ikke å kunne bære kroppen, om angstsvette, skjelvende hender og føtter – når kvinner har måttet fortelle om overgrep og voldtekt. Som observatør så Bitsch det dommerpanelet ikke så. Bitsch gir også effektive riss av lovverket.

Slik sett er dette en nyttig og lærerik bok. Samtidig er hun fortsatt personlig, beskrivelsen av en voldtekt hun opplevde tidlig i 20-årsalderen er med, med refleksjoner rundt måten hun den gang reagerte og de råd hun vil gi i dag. Hun smeller til med mange eksempler på hvordan ansvaret for overgrep og mishandling legges over på kvinnen.

Fått med deg? Uro i bokbransjen

Etter #metoo og #jegharopplevd kommer Bitsch med mange gode observasjoner. Hvor frigjørende er det å stå fram med personlige historier i offentligheten? Hva skjer når historiene overtas av mediene og rettssystemet? Oppstår nye former for undertrykking, hva kan gjøres videre.

Bitsch er ingen nøktern, nøytral observatør eller forsker. Hun er en erfaren og kunnskapsrik aktivist på kvinners premisser. Hun uenig med andre markante kvinnerøster i offentligheten, og kommer med ramsalt kritikk av mediene – både ut fra egne erfaringer og andre: Det har sin pris å bekjenne overfor offentligheten.

Boken minner om en god, gammeldags debattbok – der leseren kan være hjertelig uenig, men samtidig finne gode og lærerrike passasjer. Tekstmessig spriker den i flere retninger, men «Brev til en ufødt datter» inspirerer også.

Anmeldt av: Guri Hjeltnes

Her kan du lese mer om