BOK TO: Karl Ove Knausgård (52) fortsetter «Morgenstjernen»-serien med «Ulvene fra evighetens skog».

Litterær horror! Karl Ove Knausgård: «Ulvene fra evighetens skog»

Store tanker og skumle hendelser. Bare Knausgård kan skrive som Knausgård.

Publisert:
VG:s terninger viser 4 prikker

Du skal være rustet med stor tålmodighet for å komme deg gjennom Karl Ove Knausgårds nye roman. Men holder du ut gjennom nesten 800 sider, vil du sitte igjen med en helt spesiell og ganske nifs opplevelse.

Fortsettelsen av «Morgenstjernen, «Ulvene fra evighetens skog», er umiskjennelig Knausgård. På godt og vondt.

Historien i denne romanen er altfor mangslungen og intrikat til at den lar seg sammenfatte på noen få avislinjer. Men hovedskikkelsene i et stort persongalleri er norske Syvert og russiske Alevtina.

VG besøkte Knausgård i London: - Vi går mot mørkere tider

Førstnevnte møter vi i 1986, nylig dimmitert fra militæret og uten videre planer for fremtiden. Han flytter hjem til moren og broren på Sørlandet. Faren er død for lenge siden, men når Syvert Løyning begynner å interessere seg for eskene med de etterlatte tingene hans, kommer han snart på sporet av en saftig hemmelighet som skal komme til å prege bokens videre handling.

LONDON-LIV: Karl Ove Knausgårds serie om «Morgenstjernen» har blitt til i London der han har bodd de siste fire årene.

Syvert har også en lillebror som heter Joar, og portrettet av dette brødreforholdet er noe av det fineste i denne romanen.

Som alltid hos Knausgård brukes det mye plass på hverdagslige oppgaver og nære skildringer av alle slags konkrete handlinger. Middagslaging, oppvask, bilkjøring og så videre.

Det er jo dette som har vært med på å definere den såkalte virkelighetslitteraturen som Knausgård er den fremste eksponenten for. Denne gangen synes jeg kaskaden av trivialiteter bidrar merkbart til å trekke ned bokens energinivå.

Men selvsagt skjuler det seg mørke ting rett under den tilsynelatende tilforlatelige overflaten.

Som kontrast til det hverdagslige står et ganske tungt idéinnhold. «Besjelingen» av landskapet og varslene fra naturen rundt Syvert og de andre er gjenkjennelig fra fjorårets bok «Morgenstjernen».

Les også

Les VGs anmeldelse av «Morgenstjernen» her: Storslått dommedag!

Sterk uhygge og snikende redsel. Karl Ove Knausgård (51) har skrevet en ambisiøs og fascinerende roman om store krefter…

Den usynlige hinnen mellom en selv og omverdenen er et annet tema. Det samme er forholdet til døden og de døde. Syverts noe overraskende yrkesvalg skal bidra til å understreke akkurat det poenget.

Og i bakgrunnen for bokens første del ruver Tsjernobylulykken som en truende sky.

Over til Russland anno 2017, og bokens andre hovedperson Alevtina Kotov. Hun er en ikke helt vellykket biolog og forsker, og alenemor til sønnen Sevastjan. Et besøk hos faren på hans 80-årsdag setter i gang en prosess hos Alevtina, som kanskje kan få henne ut av et personlig og profesjonelt vakum.

Knausgård er dyktig til å karakterisere skikkelsene sine gjennom replikkene han gir dem. Det gjelder også Alevtina.

Les også

VG kåret «Morgenstjernen» til en av årets beste bøker i 2020

VGs bokanmeldere gir deg sine topp tre beste leseropplevelser fra året som snart er gått - og det kan vel ikke vært tvil…

Hun er likevel en mindre interessant tegnet person enn Syvert. Mest av alt fungerer hun som en prototyp. En som kan kanalisere forfatterens mange tanker om naturvitenskapelige grensespørsmål, om DNAets opprinnelse, om sjamanisme og om evig liv.

For bare å skrape litt i overflaten av det essayistiske tankegodset som Karl Ove Knausgård (også denne gangen) har funnet plass til.

Syvert og Alevtina føres sammen mot bokens slutt. Da har vi også rukket å stifte bekjentskap med en rekke andre skikkelser som får mindre plass, men som likevel er viktige brikker i den litterære mosaikken som «Ulvene fra evighetens skog» utgjør.

Bokens tittel er hentet fra den russiske poeten Marina Tsvetajeva - i en tekst ført i pennen av Alevtinas venninne, litteraten Vasilisa Baranov, og det handler om grenselandet mellom liv og død. 

På sitt beste er dette som å se en slags litterær horrorfilm. Der mennesker i all sin sårbarhet utsettes for akutte og uforklarlige hendelser.

Og ja, den truende morgenstjernen fra fjorårets bok dukker også opp her.

På sitt verste er dette som å være ufrivillig tilhører til en førsteårsstudents ufordøyde oppramsing av nyervervet kunnskap. Spekulativt tankegods er ikke synonymt med god litteratur, for å si det forsiktig.

Men når det først funker for Karl Ove Knausgård, så gir det et inntrykk som blir sittende lenge i leseren. 

En skummel undergangsstemning er fellesnevneren for årets og fjorårets romaner. Selv synes jeg at «Morgenstjernen» var en mer vellykket roman.

Men mot slutten av «Ulvene fra evighetens skog» føres de to bøkene på sett og vis sammen - og spenningen stiger betraktelig.

Knausgård har varslet et tredje og avsluttende bind. Apokalypse eller ei. Det er grunn til å ha forventninger.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kjøp boken

«Ulvene fra evighetens skog»

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no