NORSK KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby, som fikk kallenavnet «Kjakan», i møte med VG i 2006, seks år før han døde.
NORSK KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby, som fikk kallenavnet «Kjakan», i møte med VG i 2006, seks år før han døde. Foto: Roger Neumann / VG

«Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant

BOK

Journalist Marte Michelet kommer torsdag med det som omtales som en ny «bokbombe». I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde.

Publisert: Oppdatert: 08.11.18 12:57

– Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, står det transkribert i Marte Michelets bok fra et intervjuopptak med Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra 1970.

Les VGs anmeldelse av boken her

Helt nytt er det imidlertid ikke, ifølge faglig leder Mats Tangestuen ved Jødisk Museum Oslo.

- Jeg kjenner til dette, for det har vært publisert tidligere. Utover det vil jeg gjerne lese hele boka i kontekst, med fotnoter og alt, før jeg uttaler meg mer i denne saken, sier Mats Tangestuen til VG.

Det var historiker Christopher Harper som skrev om Kjakans forhåndskunnskap i en artikkel i Samtiden i 2015. I artikkelen siterer Harper tidligere journalist og forfatter Ragnar Ulstein, som selv var løytnant i Kompani Linge under krigen.

Det var Ulstein som intervjuet Norges mest kjente krigshelt som research til en bok han selv skrev på 70-tallet, og Ulstein er den samme som Marte Michelet har intervjuet i boken «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet».

Det har kommet svært lite informasjon om boken, som lanseres torsdag. VG har lest kapittelet i boken som omhandler opptaket av Sønsteby. Der reises spørsmål om hvorfor Gunnar «Kjakan» Sønsteby bare denne ene gangen snakket om at han visste om deporteringen av norske jøder tre måneder før det skjedde.

Hvor fikk han informasjonen fra? Varslet han videre? Hvilken rolle spilte den svært hemmelige forbindelsen mellom Sønsteby og «hans» fire i Statspolitiet?

Dette er spørsmål Marte Michelet stiller i boken.

VG har forsøkt å få en kommentar fra Hjemmefrontmuseets fungerende leder, førsteamanuensis Frode Færøy, til denne saken, uten hell. Til Dagsavisen tidligere i uken - i forbindelse med en annen sak rundt Marte Michelets bok - sa Færøy imidlertid at han ikke ville kommentere før etter pressekonferansen torsdag.

- At forlag smører tjukt på er ikke noe nytt. Vi får lese boken når den foreligger og forholde oss til det som står der, sa Færøy til Dagsavisen.

Marte Michelet har ikke ønsket å gi noen intervjuer før pressekonferansen torsdag.

Båndopptaket det vises til i kapittelet er fra Hjemmefrontmuseets arkiv. Det ble gjort en transkribering av opptaket, men delen hvor Sønsteby forteller om forhåndsvarselet ble aldri omgjort til tekst.

Ifølge boken forteller Gunnar Sønsteby i opptaket at han ble varslet om deportasjonen av «sine» folk i Statspolitiet. Denne opplysningen skal Sønsteby aldri ha gitt noen andre steder.

I opptaket som Marte Michelet refererer til i sin bok, forteller Gunnar Sønsteby at de varslet flere jødefamilier, og at noen av dem tok advarslene på alvor, og flyktet til Sverige. Han sier imidlertid at de ikke prioriterte å redde jødene.

– Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk. Vi skulle lage noe positivt ut av frigjøringen av Norge. Så vi kom ikke særlig borti dette og fant det ikke riktig heller å gjøre det, sier han ifølge boken.

Michelet kritiserer at Ulstein ikke stiller oppfølgingsspørsmål om når varselet kom og hvor informasjonen kom fra. Han kommer på en annen side inn på at jødedeportasjonen kom overrumplende på den norske befolkningen.

– Ja, den gjorde nok det fordi befolkningen i Norge ville like lite tro det som de trodde tyskerne ville okkupere Norge. Fortsatt var de blåøyde nok til å tro at tyskerne ikke ville gjøre jødene noe i Norge, er Sønsteby sitert på.

Han følger opp med å si at mange av dem som fikk advarsel kan ha vurdert det til en større risiko å flykte fra Norge.

Forlagsredaktør for dokumentar og sakprosa i Gyldendal, Reidar Mide Solberg, forteller til VG at kontaktpersoner for familiene til noen av de etterlatte av navngitte i boken, ble varslet forrige uke.

– Vi ønsket å informere familiene til enkelte av personene som nevnes i boken. Vi ringte, sendte SMS og mail og ba dem om å ta kontakt om de lurte på noe. Det gjorde nesten alle vi tok kontakt med. Vi har hatt samtale med mange av representantene, sier han.

Han mener forlaget har opplyst om det mest relevante og overordnede innholdet i boken, men at det ikke er gått detaljert inn i hva som står.

– Jeg mener generelt at vi har gitt ganske grundig informasjon, men skjønner selvsagt at de konkrete funnene i boken kommer overraskende både for en del familier og andre. Det er vi forberedt på, sier han.

Solberg sier at de har mottatt blandet respons fra de etterlatte, men at han har inntrykk av at mange har satt pris på å bli informert.

Det var Gunnar Sønstebys datter Elisabeth Sønsteby som ble kontaktet av Gyldendal. Hun forteller til VG at forlaget ikke ga så mye informasjon om hva som kom, men at innholdet er basert på intervjuet til Ulstein fra 70-tallet. Hun forteller at hun er veldig spent på Michelets bok.

– Ble du gjort oppmerksom på at det står at Gunnar Sønsteby sier at han visste om jødedeporteringen på forhånd?

– Nei, jeg vet ingenting om det.

– Har du hørt om dette tidligere?

– Aldri.

VG har også forsøkt å få en av landets fremste eksperter på jødedeportasjonen, Bjarte Bruland, i tale, men han har høflig takket nei til å kommentere foreløpig på grunn av et anmelderoppdrag fra Dag og Tid.