FORTVILENDE VAKKERT: Det skriver VGs anmelder om Linda Boström Knausgårds nye roman «Oktoberbarn» som kommer ut på norsk til uken. Foto: Izabelle Nordfjell/TT / TT NYHETSBYRÅN

Hudløs skilsmisseroman: Bokanmeldelse: Linda Boström Knausgård: «Oktoberbarn»

VG:s terninger viser 6 prikker

Linda Boström Knausgård har en billedskapende evne som løfter hennes nye roman «Oktoberbarn» opp til et enestående kunstnerisk nivå.

«Oktoberbarn» kan leses på flere måter: Som en hudløs skilsmissehistorie, som et harmdirrende oppgjør med psykiatrien eller som forfatteren selv har sagt - en «sorgroman». Først og fremst viser likevel denne boken at Linda Boström Knausgård er en forfatter fullt på høyde med sin mer berømte eksmann Karl Ove Knausgård.

Handlingen tar utgangspunkt i det hun kaller «fabrikken», en psykiatrisk institusjon der forfatteren er innlagt for å gjennomgå det som på legespråk kalles elektrokonvulsiv behandling (ECT), eller mer folkelig uttrykt: elektrosjokk.

Det er en tilsynelatende iskald, klinisk skildring av behandlingsformen vi leser, men like under overflaten og nesten til å ta og føle på, ligger den lammende angsten. På klinikken er det «ingen plass til kronikere», skriver hun. Her skal behandlingen føre til endring, koste hva det koste vil. Selv tar hun i bruk bibelske metaforer. På «fabrikken» føler hun seg hensatt til Jobs tidsalder: Plikt, arbeid og en stengt himmel.

les også

Karl Ove Knausgårds nye liv i London: Ble far for femte gang

Pluss content

Som i hennes forrige bøker: «Grand Mal» (2011), «Helioskatastrofen» (2014) og «Velkommen til Amerika» (2017), er det den fortvilte depresjonen og alt den fører med seg av hallusinasjoner, tvangstanker og angst Boström Knausgård kretser rundt. Hun er som et stort spørsmålstegn til alt som skjer i og rundt henne: «Før har jeg vært en djevel på å reise meg, nå lever jeg mitt liv på huk».

Etterhvert skifter fortellerformen fra en ren jeg-fortelling. Hun henvender seg til et «du», og dét er selvfølgelig Karl Ove Knausgård. Hun prøver å forstå hvorfor det gikk så galt med ekteskapet deres, og gjenopplever situasjoner, reiser og samtaler de har hatt. Noe av dette er også beskrevet av Karl Ove Knausgård i hans egne bøker, og slik kan boken leses som del av en litterær samtale mellom to fremmedgjorte partnere.

Lindas forrige roman: Godt om ensomhet, isolasjon, angst og tvangstanker

Men boken går lenger enn til ekteskapet med Karl Ove. Linda Boström Knausgård graver så dypt i sin egen sjel og sin egen biografi, at alt som heter intimitetssoner og privatsfære nærmest blir irrelevant. Bokens tittel er hentet fra et bilde av en uniformert sovjetisk pionerungdom, et såkalt «oktoberbarn», som inspirerte den unge Linda til å skape en hardere personlighet under oppveksten. Et forsvar mot ensomheten, mistilpasningen og angsten som meldte seg allerede i 16-årsalderen. Fordi form leder til frihet, som hun skriver.

Også foreldrene dukker opp i historien: Skuespillermoren, som i Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-bøker blir utlevert som alkoholiker, og den psykisk plagede faren - som Linda her antyder at forgrep seg på henne da hun var liten. 

Det er med andre ord ikke småtterier hun har fått plass til på under 200 sider. Men til tross for alt mørket, og de få lysglimtene: «Oktoberbarn» er så lysende og vakker prosa at det føles som om den gjennomstrømmer leseren.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Psst! VG har lest den svenske boken som kom på forlaget Modernista i høst. Den norske oversettelsen kommer til uken - og er i salg 26. februar.

Kjøp boken

Linda Boström Knausgård «Oktoberbarn»

Tanum

332,-
Til butikk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder