METOO OG MER: - Metoo var utløsende for antologien, har redaktør Helena Brodtkorb fortalt. Boken består av 11 fortellinger, men ikke alle fortellingene handler om #metoo.
METOO OG MER: - Metoo var utløsende for antologien, har redaktør Helena Brodtkorb fortalt. Boken består av 11 fortellinger, men ikke alle fortellingene handler om #metoo. Foto: Ina Strøm

Bokanmeldelse: «Det skjer nå»: – Friskt og smart om Spice Girls, hijab og #metoo

BOK

En bok om Spice Girls, stripping og hijab. Om feminisme, voldtekt og #metoo. Hva kan vel gå galt?

Publisert: Oppdatert: 13.09.18 15:25

– Each others lives are our best text books, sa feministikonet Gloria Steinem. Litt dårlig oversatt; livene våre er de beste lærebøkene. Litt bedre sagt: vi kan lære mye av menneskene rundt oss.

Og når 14 kvinner nå har gått sammen om antologien «Det skjer nå. Fortellinger fra en feministisk revolusjon», er det nettopp det vi gjør. Det er blitt en frisk, smart og lærerik bok.

Feminist-antologier er historisk sett en utskjelt sjanger. Etter at den svenske klassikeren «Fittstim» kom i 1999, har norske kvinner flere ganger skrevet fortellinger om å være kvinne, og samlet dem i bokform. Vi fikk «Råtekst» og «Matriark» i 99, «Glitterfitter» i 2009, «F-ordet» i 2015, og sikkert noen flere jeg ikke kommer på i farten. Kritikerne har funnet noe galt ved de fleste og det meste.

Enten var bøkene for lite politiske, eller de var for smale. For jålete, for navlebeskuende, for privat, for tøvete, for ensidig, for historieløs.

At «Råtekst» ble ansett som for privat, minner oss på at det er en evighet siden 1999. I 2018 er vi vant til at folk deler, forteller og eier sine egne historier. I 2018 er vi vant til tanken om at det personlige er politisk.

De aller beste tekstene i denne boken er nettopp de der bidragsyterne «byr på seg sjæl», som noen på et eller annet tidspunkt begynte å kalle det.

Ida Jacksons tekst om voldtekten hun ble utsatt for som 14-åring og hva det gjorde med forholdet til hennes egen kropp er sterk kost.

Caroline Omberg gir oss et fascinerende innblikk i sitt tidligere liv som stripper og pornoskuespiller. Sofia Srour bidrar med innsikt om søsterskap og hijab. Sigrid Sollund stiller det betimelige spørsmålet om de mange friksjonene innen feminismen: kanskje kan vi bevege oss mot et felles mål uten å gå i takt?

Maja Hattvang har blogget siden hun var tenåring, og skriver ærlig om iscenesettelse av seg selv, både IRL og i sosiale medier.

– Jeg har egentlig alltid synes det er litt rart, at du som er så reflektert iscenesetter deg selv og utseendet ditt på den måten, får hun høre fra en venninne. Det er en ambivalens mange nok kan føle på i vår tid.

Mot slutten av boken får vi servert varme mor og datter-refleksjoner fra Åsne Seierstad og moren Frøydis Guldahl.

Redaktør Helena Brodtkorb har i det hele tatt gjort en god jobb. #Metoo er det uttalte utgangspunktet for boken, men den oppleves ikke som repeterende eller ensidig. Miksen av stemmer og tematikk er god. Ikke alle tekstene er like gode, men de som er gode, er virkelig gode.

Aller best vil jeg si Maren Cecilie Fuchsia Blixs smarte og gøyale essay om Spice Girls og unge jenters forbilder er.

– Pop-feminismen, med artister som Spice Girls, var med på å legge grunnen for en folkelig feminisme. En feminisme uten leseliste og fotnoter, som man ikke trenger minst ett kjønnsfaglig årsstudium for å forstå og engasjere seg i, skriver Blix.

Det samme kan man si om denne boken. Som Spice Girls byr den på en folkelig feminisme. Og det trenger vi.

Her kan du lese mer om