Om det siste besøket hos Jon Michelet: – Han var i ganske god form

RYGGE KIRKE (VG) Jon Michelets blå kiste ble båret ut til tonene fra Billie Holidays «I’ll Be Seeing You».

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL
les også

Jon Michelets datter i minnetalen: – Du kan aldri bli et spøkelse

Det var ventet å bli så fullt i middelalderkirken i Rygge at det i tillegg ble rigget til i et større kapell ved siden av kirken, hvor lyd og bilder ble overført storskjerm.

Alt fra bisettelsen her: – Vi kommer til å savne lyset ditt

Et stort antall kulturpersonligheter, deriblant en rekke forfattervenner av Michelet, møtte frem veien for å ta et siste nfarvel.

Jon Michelet døde av kreft 14. april, 73 år gammel. Han skrev til det siste og rakk akkurat å bli ferdig med bind seks av sitt magnum opus, «En sjøens helt». Her kan du lese utdrag fra Michelets aller siste verk.

– Han var en helt som fikk frem små helter som ikke var synlige, sa forfattervenninnen Unni Lindell til VGTV etter seremonien.

– Han var en levemann som brakte mye glede. Jeg har fremdeles den siste SMS-en fra ham, fra 24. mars. Der står det «Vi ses når begge bøkene våre er i boks». Han rakk det, og jeg rakk det, men nå er Jon borte. I dag kjenner jeg meg litt ydmyk og jekket ned, sa en preget Lindell.

Datteren i sin tale: – Du kan aldri bli et spøkelse

Se bilder fra bisettelsen under (artikkelen fortsetter under):

Geir Berdahl, tidligere forlagssjef i Oktober, har også en tung dag:

– Jon var veldig viktig for forlaget, både som person og forfatter. Det skjedde alltid noe morsomt rundt Jon. Vi lo ofte så vi skrek. Jeg husker en gang han kom inn på kontoret, sur og grinete, ristet av seg frakken, og ut falt en kleshenger, fortalte han til VG før seremonien.

– Han har vært en drivkraft for oss. Og han sa hva vi skjuulle gjøre når vi hadde kranglet oss imellom. Det var mye krangling. Jon var ganske gæren i perioder. Jeg har en svært bunke med brev. Han kunne skrive brev på 20 sider, og så kom det et på 16 dagen etterpå. det var som regel om penger eller at vi måtte ta oss sammen.

les også

« Faen, pappa, nå er det tøft, nå er det jævlig tøft »

Et siste besøk

Berdahl roste bisettelsen:

– De klarte å fortelle akkurat som Jon var. Han var en naturkreft som ikke lot seg legge i rør, en viltvoksende plante i norsk litteratur. Han kommer til å være et forbilde på mange måter.

Berdal fremhever at Michelet på sine aller siste dager klarte å fullføre verket sitt, og at han skrev for hånd.

– Dag Solstad og jeg var på besøk der noen dager før, og da viste han oss arkene. Da var han i ganske god form, altså, så vi var ganske oppløftet da vi gikk derfra.

les også

Nekrolog: Åtte glass er slått

– Vanskelig

Forfatter Dag Solstad har i mange år vært blant Michelets aller nærmeste venner. Han holdt en minnetale som både fikk frem latter og tårer i kirken (se utdrag lenger ned i artikkelen). Han innrømmet til VGTV etterpå at det ikke var noen lett oppgave.

– Det var vanskelig, rett og slett. Man er jo litt redd for å pøse over, sa han og strevde med å finne ordene:

– Alt Jon gjorde fikk noe grandiost over seg. Det er veldig vanskelig å ... Nei ... Han var jo elsket av alle.

Kulturminister Trine Skei Grande holdt tale inne i kirken (se den lenger nede i artikkelen). Hun sa til VGTV etter seremonien at familien hadde satt sammen en veldig flott seremoni.

– De klarte å hylle ham som den store forfatteren, samfunnsaktøren og debattanten han var, som viste en toleranse også for dem som ikke alltid delte hans syn.

Linn Ullmann uttalte til VG etter seremonien:

- Jeg sier meg enig med Dag Solstad som brukte ordet storslagen om Jon. For meg var han ruvende på alle mulige måter, og en som man ble litt mo i knærne av. Han var så åpen og ønsket alle nye forfattere velkommen. Han åpnet opp og tok i mot oss - og fikk i alle fall meg til å skjerpe meg. Skjerpe meg både som yrkeskvinne, medmenneske og medborger.

Tove Nilsen trekker også frem det at damene svermet for ham.

- Vi syntes jo alle at han var så utrolig kjekk – og vi svermet for ham på alle mulige måter. Og så vil jeg trekke frem rausheten hans, som alltid var der, men som utviklet seg på slutten. Han var opptatt av mennesker og tok seg alltid tid. Vi kommer til å savne ham, alle sammen.

William Nygaard minnes en god venn og kollega:

– Jeg tror det viktigste Jon gjorde, var å få gjennomslag og lykkes med å få frem hele historien om sjøfolket og krigsseilerne. Det tror jeg var veldig forløsende for ham.

Forfattervenn Edvard Hoem har kjent Michelet helt siden ungdommen og er grepet av tapet.

– Jeg husker ham som en god venn, søkende og lyttende. Han hadde en stor rettferdighetssans. Dette rammer vårt miljø. Det erkollektiv sorg i hele forfattermiljøet. Vi mistet ham for tidlig.

Hoem trekker frem et av mange morsomme minner med Michelet.

- Vi var i Spania sammen, og jeg var sinna og frustrert, fordi jeg ikke fikk til skrivingen. Etter et par glass vin kastet jeg skrivemaskinen ut av vinduet. Og Michelet sa at det var bra for kona mi at hun ikke var gift med en konsertpianist - for da hadde flygelet gått ut av vinduet, sier Hoem som sier at det var en ting som aldri forandret seg ved Michelet.

- Han ble aldri høy på pæra. Han lyttet og tok alle på alvor.

Audun Lysbakken sa at Michelet betydde aller mest for ham rent personlig:

– Han var sjefen min i Klassekampen. Jon var den første som ga meg fast jobb. Jeg er stolt over å ha vært en av matrosene hans. Det Jon har gjort de siste årene for norske sjøfolk vil bli stående igjen. Han har betydd utrolig mye for veldig mange mennesker.

Talene

Datteren Tania von der Lippe Michelet, den eldste av fire døtre, holdt minnetale i kirken. Det samme gjorde kulturminister Trine Skei Grande og forfatter Dag Solstad – se utdrag under (artikkelen fortsetter under videoene):

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder