Djevelen i detaljene

ARTIKKELEN ER OVER 20 ÅR GAMMEL

Erik Fosnes Hansen:«Beretninger om beskyttelse - I - Natten»

Som i «Salme . . .» forteller Fosnes Hansen flere historier innenfor romanens rammeverk. Første historie anslår romanens idémessige grunnakkord.

Unge Lea Bolt ender via en serie tilfeldigheter hos sin grandonkel, den overmåte eksentriske og styrtrike brukseier Wilhelm Bolt. Mellom dem oppstår et nært forhold, og da gamle Bolt dør, arver unge Lea hele hans formue - og dessuten: Hun får i oppgave å videreføre hans vitenskapelige prosjekt. Dette prosjektet viser seg å være et høytflygende forsøk på å etablere bevis for at det finnes en annen form for kausalitet i verden enn den etablerte naturvitenskap og filosofi regner med: nemlig serialiteten:

Repetisjon

«En serie manifesterer seg selv som en lovmessig repetisjon eller opphopning i tid og rom av samme eller lignende hendelser, selv om de individuelle hendelsene eller tingene i serien ikke er sammenbundet av samme aktive årsak.» Bolt vil påvise at det «finnes et underliggende noe, et virksomt, universalt prinsipp for livets tilfeldigheter, som hos enkelte mennesker kommer til syne ofte, hos andre sjeldnere».

I denne første delen viser Fosnes Hansen seg som den rene gammelmodernist: Her er en rekke litterære grep som bryter opp fortellingen; døde menn fører ordet, fugler gir oss sitt syn på jorden og beretningen blir stadig brutt av erindringsbrokker, diktstubber, lyriske passasjer, hentydninger til den litterære tradisjon og ikke minst ironiske forfatterkommentarer som understreker romanens fiksjonskarakter.

Hyperdetaljert

I annen del bringes vi til en fyrstasjon i Sverige i forrige århundre. Men først må leseren forsere en drøy, hyperdetaljert fremstilling av fyrvesenets historie og ikke minst utviklingen av de tekniske apparater som gjennom tidene har forbedret lyskastingen. Utvilsomt en perle - for Teknisk Museums venner.

Fortellingen om Josefa, fyrmesterens datter, er en bredt anlagt beretning, Fosnes Hansen på sitt beste: Her trer menneskeskjebnene tydelig frem. Det svever «Hemsöborna»- og Hamsun-klanger over sidene, enskjønt det realistiske fundament stadig skakes av diverse gjenferd og skrømt, samt en rekke sidehistorier.

Tappes for kraft

I siste, store fortelling bringes vi til renessansens Italia. Vi møter Fiorello, en ung gutt i tjeneste hos rikmannen Lorenzo del Vietro, som er tvunget i eksil i Roma grunnet munken Savonarolas fundamentalistiske diktatur i hans hjemby Firenze.

Her er Fosnes Hansen på hjemmebane: Temaene er mange og elegant turnert, men igjen tappes tekstens hovedstrøm for kraft gjennom mange og lange essayistiske innslag om f.eks. den nye, perspektiviske kunst eller bladgullforgyllingens uhyre kompliserte prosess.

Sentralt står jakten på et undergjørende maleri, en jakt Fosnes Hansen bruker som innfallsport til renessansens dramatiske brytninger: særlig konfliktene mellom en våknende rasjonalitet og en fromhet på vikende front i en verden som allerede kvalifiserer til å kalles et helvete: Ikke for ingenting dukker hinmannen selv (vi burde kanskje kalle ham Gamle-Erik -) opp flere steder som orkestrator av all ondskapen som huserer på alle plan i samfunnet.

Mangler fokus

Selv om Fosnes Hansen igjen viser sitt mesterskap i sin nye roman, er det mangt som ikke fungerer.

Viktigste ankepunkt er mangel på fokus. Fosnes Hansens lange beretninger mangler dramatisk nerve: Alle avbruddene, avstikkerne, retardasjonene bringer forfatteren som håndverker i fokus, mens menneskeskjebnene som skildres, mister lyskraft og trenges i bakgrunnen.

I tillegg kommer en rekke ironiske, utenpåklistrede allusjoner til litteraturhistorien, særlig Goethes Faust.

Detaljene

De lange, belærende, leksikalske artiklene som en Umberto Eco eller en Jan Kjærstad belemrer romanene sine med, har dessverre også Fosnes Hansen latt seg friste til å ta med. Underlig i grunnen, for Gamle-Erik sier det selv i romanen: «The devil is in the details» . . .

Fosnes Hansens force har vært nærgående skildring av menneskeskjebner, de allmennmenneskelige erfaringer under skiftende historiske forhold. Forfatterens store kunnskaper satte ham i stand til å vandre utvungent omkring i europeisk sivilisasjons kompliserte gatenett. Også i «Beretninger om beskyttelse» finnes fine eksempler på dette. Men for ofte blir det distansert demonstrasjon av litterære ferdigheter.

Likevel: Dette er første bok av to. La oss håpe Fosnes Hansen destillerer sine varer bedre i annen bok - og at menneskeskjebnene igjen trer frem på scenen i et klarere lys.

JON H RYDNE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder