GULLKONTRAKT: Heine T. Bakkeid er plukket opp av Jo Nesbøs stjerneagenter Salomonsson Agency for denne krimdebuten. VGs anmelder er mer skeptisk.
GULLKONTRAKT: Heine T. Bakkeid er plukket opp av Jo Nesbøs stjerneagenter Salomonsson Agency for denne krimdebuten. VGs anmelder er mer skeptisk. Foto: Heiko Junge , NTB scanpix

Fælt på fyret: Bokanmeldelse: Heine T. Bakkeid: «Jeg skal savne deg i morgen»

Publisert: Oppdatert: 11.04.16 08:04

Del saken på:

Lenken er kopiert
BOK

Heine T. Bakkeid er glad i sine egne formuleringer. Det går på bekostning av spenningen.

Sannelig skal vi ikke introduseres for enda en (eks)politimann i trøbbel. Thorkild Aske er den tidligere forhørsspesialisten som fikk livet sitt ødelagt etter en bilulykke der medpassasjeren døde og han selv satt bak rattet i GHB-rus. Nå er han ute av fengslet og skal prøve å få til en ny start, men er såpass kjørt på psykofarmaka at fremtiden ser mildt sagt vanskelig ut.

Mer krim: 10 krimbøker du bør sjekke ut i vår!

Men han får en ny sjanse fra helt uventet hold, da slektninger til jenta han kjørte i hjel ber om hjelp til å finne sin forsvunne sønn Rasmus. Han er blitt borte fra fyret i Nord-Norge der han skulle starte opplevelseshotell, og foreldrene hans slår seg ikke til ro med at draugen har tatt ham. Dermed bærer det nordover for Thorkild Aske, til mørketid, storm og fokk.

Ikke uventet møter han passiv motstand fra det lokale politiet som absolutt ikke ønsker innblanding fra en eks-kollega med ødelagt rykte. Og som om ikke det var nok, dukker også en tidligere sjef og rival opp og lager trøbbel for ham.

Det meste av spenningen foregår likevel på øya med fyret, der Aske gjør seg opptil flere uhyggelige erfaringer.

Det er med andre ord en klassisk setting Bakkeid har valgt for denne boken, nærmest en revitalisert utgave av den tradisjonelle psykologiske krimen der skumle skikkelser, paranoia og skremmende hendelser preger handlingen.

I dette tilfellet er sammenhengen mellom Askes tidvis dop-omtåkede hode og tingene han opplever åpenbar.

Men forfatteren er litt for glad i sin egen skrivekunst, noe som medfører at mange av sekvensene blir mer ordrike enn egentlig spennende. Det trekker med andre ord ned tempoet og dermed intensiteten.

Spenningen tar seg likevel opp mot slutten, og vi får en ganske fiffig utgang på historien der det fysiske vraket Thorkild Aske plutselig viser seg som litt av en tøffing.

Det er allerede varslet flere bøker om Aske, og da er det lov å håpe på mer action og mindre prat.

Denne artikkelen handler om