FORFATTERDUO: Hans Rosenfeldt (t.h) er mannen bak en av de mest suksessfulle skandinaviske TV-seriene noensinne, «Broen», og Michael Hjorth har skrevet flere av manusene til Henning Mankells «Wallander»-filmer. Sammen har de skapt serien om Sebastien Bergman. Foto: Appendix Fotografi

Hevn, sex og svik. Bokanmeldelse: Hjorth og Rosenfeldt: «En høyere rettferdighet»

4 av 6

Sex og samlivskomplikasjoner tar vel så mye oppmerksomhet som selve krimintrigen i den sjette Sebastian Bergman-boken.

Den sex- og alkoholavhengige kriminalpsykologen Sebastian Bergman lever i utgangspunktet et tilbaketrukket og tørrlagt liv med forelesninger og bokprosjekter. Men når det som minner om en serieoverfallsmann slår til i Uppsala, blir han igjen kalt til aktiv tjeneste i Riksmord.

Overfallsmannen går etter kvinner på omtrent samme alder, dekker til hodet deres og gjennomfører tilsynelatende en voldtekt. Enkelte av dem må også bøte med livet.

Sammen med et persongalleri vi kjenner godt fra tidligere Sebastian Bergmanbøker, deriblant hans fiendtlig innstilte datter Vanja, skal kriminalpsykologen forsøke å fakke gjerningspersonen.

Forrige bok: «Ikke bestått» viser at Hjorth og Rosenfeldt tilhører eliten i skandinavisk krimlitteratur

Etterforskningen går sin ujevne gang, og det blir tidlig klart at flere av politifolkene har store, private demoner sittende på ryggen. En av dem, Billy, har muligvis forvoldt sin kollega og elskerinnes død. En annen, Ursula, er i gang med å bevege seg inn på det høyst uoversiktlige, digitale sjekkemarkedet. Men også flere av de andre har til dels kaotiske privatliv de må håndtere, samtidig som de lenge famler i blinde etter en gjerningsperson som konsekvent ligger ett skritt foran.

Forfatterne Hjorth og Rosenfeldt tar seg god tid – veldig god tid – med å skildre alle de private og erotiske relasjonene etterforskerne må håndtere. Til tider minner det hele mer om en samlivsbok enn om en spenningsbok.

les også

Stor krimguide: 10 krimbøker å merke seg i vår

Samtidig som det er noe påfallende uspennende, for ikke å si usexy, over skildringene av svenskenes amorøse utskeielser. Men det hverdagslige preget kan også ses som en kvalitet ved boken, siden det er med på å skape en stemning av autentisitet.

Notoriske Sebastian Bergman har lovet å holde utstyret innafor smekken så lenge han deltar i etterforskningen. Så får det bli opp til den enkeltes fantasi om de tror han klarer å holde dette løftet. Bergman prøver også så godt han kan å gjenetablere forholdet til datteren sin Vanja, og et øyeblikk ser det ut til at han kanskje skal lykkes med det.

les også

Årets nifseste! Bokanmeldelse: Leïla Slimani: «Vuggesang»

Krimintrigen utvikler seg uansett i et trygt og rolig tempo, og lenge tror nok leseren at hun har gjennomskuet både motiv og gjerningsperson. Men forfatterparet Hjorth og Rosenfeldt er drevne nok til å legge inn flere blindspor på veien, slik at spenningen holdes oppe så lenge at det (nesten) forsvarer bokens over 460 sider.

For sikkerhets skyld har de også utstyrt slutten med minst to cliffhangere, slik at det er all grunn til å forvente en fortsettelse på sagaen om Sebastian Bergman.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder