FOR EN FINALE: Det skriver VGs anmelder Sindre Hovdenakk om Jon Michelets siste bok i serien om Halvor Skramstad - og avslutningen på forfatterskapet
FOR EN FINALE: Det skriver VGs anmelder Sindre Hovdenakk om Jon Michelets siste bok i serien om Halvor Skramstad - og avslutningen på forfatterskapet Foto: Therese Alice Sanne

For en finale! Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt. Krigerens hjemkomst»

BOK

Den aller siste boken fra Jon Michelets hånd er en strålende avslutning på det storslåtte romanverket om krigsseilerne. Og for en finale på det enorme forfatterskapet!

Publisert: Oppdatert: 13.09.18 22:01

Vi vet at han arbeidet med manuset sitt helt til kreftene tok slutt, Jon Michelet, men kunne vi egentlig forvente at det skulle bli så bra?

Bakgrunn: Slik var Jon Michelets siste kapittel i livet (VG+)

Faktum er at denne aller siste boken fra Michelets hånd er noe av det mest velfortalte, velopplagte og vesentlige han noen gang har levert fra seg. For en finale på dette enorme forfatterskapet!

Les utdrag fra boken her!

«En sjøens helt. Krigerens hjemkomst» har enkelt fortalt to hovedpersoner. Den ene er som alltid «skogsmatrosen» Halvor Skramstad. Den andre er Nortraship, nærmere bestemt Nortraships fond, bygget opp av en andel av de uteseilende sjøfolkenes hyre.

Under krigen hadde sjømennene et berettiget håp om at pengene skulle bli deres så snart freden kom. Men i virkelighetens verden skulle det ta nærmere 30 år(!) før de etter lang kamp og mange bitre nederlag fikk delvis tilbakebetalt disse pengene.

For Jon Michelet var det å skrive om denne uverdige behandlingen av sjøfolkene en del av et større prosjekt, der det handlet om å gi krigsseilerne respekt, oppreisning og den rettmessige plass i vår felles historie. Å si at han lykkes er ingen overdrivelse: Sjelden har vel et romanverk nådd ut like bredt og virkningsfullt som «En sjøens helt.»

«Krigerens hjemkomst» er i ordets beste forstand en underholdningsroman, der Michelet tar i bruk hele den paletten av litterære virkemidler som han på sitt beste behersket til fingerspissene.

Halvor Skramstad befinner seg som rekonvalesent på et misjonshospital i Ny-Guinea når boken begynner rett før jul i 1944. Men snart bærer det ut på nye eventyr i Stillehavet, og på grunn av den uavklarte krigssituasjonen med Japan kan han ikke sette sine slitne ben på norsk jord før i september 1945.

Som vanlig får vi det store krigsteatret spilt ut som et bakteppe for den tettere handlingen, der Halvor og mennene han seiler sammen med lever i en situasjon av konstant spenning og dramatikk. Enten det er i møte med desperate japanske offiserer som praktiserer harakiri rett foran øynene på dem, eller det er den nagende uvissheten om hvordan det egentlig går med dem der hjemme.

Les mer: Krigsseilerne: De ukjente historiene (VG+)

Vel tilbake i et krigsslitent Norge starter en ny kamp for Halvor Skramstad. Både for å vinne den anerkjennelsen han og kameratene hans har krav på fra øvrigheten og samfunnet for øvrig, og en kamp mot de indre demonene en krigsseiler bærer med seg: Mareritt, blackouts, hallusinasjoner, konsentrasjonsvansker og selvfølgelig – krigen mot kong alkohol.

Lest? Jarle Andhøy om Michelets innsats for krigsseilerne: Hadde blitt glemt uten ham

Det er overhodet ikke fritt for melodrama og kjekkaseri i denne boken, og det skorter heller ikke på skjematiske persontegninger som først og fremst har til hensikt å understreke forfatterens poenger. Men skitt la gå:

Jon Michelet skriver med så mye fynd og klem, sjøsprøyt og friskt språk, menneskelig varme og brennende engasjement at det her ved veis ende bare er å stryke av seg matroslua og si tusen takk for turen. Det har vært en fest.

Bon voyage, Jon Michelet!

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Her kan du lese mer om