COMEBACK: Liza Marklund ble krimstjerne med serien om journalisten om Annika Bengtzon. Nå er hun tilbake med noe helt annet. En bok som både er en kjærlighetsroman, oppvekstroman og thriller i ett. Foto: Mattis Sandblad

Bokanmeldelse: Liza Marklund: «Perlefarmen»

VG:s terninger viser 3 prikker

Den svenske krimdronningen Liza Marklund er tilbake med en roman som er ambisiøs, særdeles aktuell, men ikke helt engasjerende.

Med 23 millioner solgte bøker fordelt på en lang rekke land er det mange som venter i spenning på Marklunds nye litterære eventyr. «Perlefarmen» ble annonsert i fjor, 20 år etter at suksessforfatteren slo gjennom med krimromanen «Sprengeren» - den første boken i en serie på 11 bøker om journalisten Annika Bengtzon.

Slik sluttet serien om Annika Bengtzon

Det er tidlig på 1990-tallet. Vi følger Kiona og hennes familie på Manihiki, en del av Cookøyene i Stillehavet. De livnærer seg som perledykkere, men for Kiona gjelder Salomos ordspråk om at visdom er bedre enn perler. Hun elsker å lese, og drømmer om å reise ut i verden og studere.

Husker du? Lisa Marklund freser mot Ap-Hansen

En dag forliser en svensk mann utenfor øya. Hans inntreden i øyparadiset får stor påvirkning på Kionas liv, og fører henne etter hvert ut på en reise som går innom Los Angeles, London, Dar-Es-Salaam og Lund i Sverige.

les også

Liza Marklunds exit fra den svenske offentligheten : - En lettelse

«Perlefarmen» innleder med en interessevekkende prolog, men spenningen faller fort. Plottet spriker i flere retninger, som om Marklund ikke har vært helt sikker på hvilken historie hun ville fortelle:

Boken er kjærlighetsroman, oppvekstroman og thriller i ett.

Husker du «Populærvitenskap fra Vittula»? Sjekk ut forfatterens super-comeback!

Den første delen er omstendelig bygget opp. Marklund skriver stemningsfullt og med stor innsikt om dagliglivet på Manihiki, men det blir for mange detaljer og sidespor som ikke tilfører handlingen noe. Marklund er for eksempel i overkant glad i å fortelle inngående om alle bøkene Kiona leser og hvordan de ender. Det trekker ned flyten. Hun er på sitt aller beste når hun skriver om menneskelige konflikter og drama og setter Kiona i intense situasjoner, som i siste del av boken. 

Språket er tidvis enkel, men i del av boken hopper vi plutselig inn i en dagbok som språklig sett skiller seg fra resten av teksten. Dette er forvirrende. Det er trolig at Marklund har valgt å skrive enkelt for å få frem Kionas personlighet, men innimellom virker denne karakteren for naiv. Det er heller ikke like troverdig at Kiona i så liten grad reflekterer over savnet etter egne barn.

Lest? Forlagsbransjens største bløff?

Teksten har språklige perler som får leseren til å ønske å dykke dypere, men handlingen og persontegningene holder seg for det meste på overflaten. Det gjør at leseren ikke blir følelsesmessig engasjert i historien.  

Marklund tar opp aktuelle temaer i boken, ikke minst når det kommer til fordelingen av verdens ressurser og kampen om verdensøkonomien. «Perlefarmen» er fylt av legender, filosofiske samtaler og tanker om menneskets natur, og Marklunds samfunnsengasjement siver gjennom.

Det blir likevel noe konstruert over det hele, og hun hadde tjent på å spisse plottet mer. «Perlefarmen» er frodigere og språklig friskere enn hennes siste krimbøker, men undertegnede savner den nerven som hun hadde i bøkene om Annika Bengtzon.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

LES MER OM BØKER OG FLERE ANMELDELSER HER

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder